Det er allerede første februar, søndag, og tid for en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

Vi har akkurat sett filmen Gone girl og jeg kjenner nesten litt av uhyggen sitte igjen. Vi var enige om at vi likte filmen, kanskje mest fordi den på samme tid var ond tvers igjennom, men også heldigvis usannsynlig. Men historien gjorde seg som film. Jeg har også fullført en bok i dag, og er litt usikker på hva jeg skal fortsette med. Men jeg har Skogen av klør og tenner skrevet av Carrie Ryan på vent. Og det kan jeg tenke meg må være en god bok å bruke søndagen på. Så det blir boken du skal få en smakebit fra.

Jeg bor på Jæren, ved havet, og falt for denne beskrivelsen av det:

Moren min pleide å fortelle meg om havet. Hun sa det var et sted der man ikke så annet enn vann så langt øyet rakk, og at det var i konstant bevegelse, at det kom mot deg og trakk seg tilbake hele tiden … I havfortellingene til moren min – som hun hadde arvet gjennom mange generasjoner med oldemødre – hørtes havet ut som vinden som rasler i trærne … En gang, da jeg var eldre og landsbyen led av vannmangel, spurte jeg moren min hvordan det kunne ha seg at våre egne kilder holdt på å tørke ut hvis det virkelig fantes så mye vann i verden? Hun sa at vannet ikke var drikkevann – at vannet var fullt av salt.
Det var da jeg sluttet å tro på historiene hennes om havet. Hvordan kunne det finnes så mye salt i universet, og hvordan kunne Gud tillate at det fantes så mye ubrukelig vann?

Fra forlaget:

Marys verden er liten – en isolert by midt ute i skogen, omkranset av et høyt gjerde. På den andre siden ligger Skogen av klør og tenner, der de Uhellige vandrer hvileløst rundt, på evig jakt etter mer menneskekjøtt å infisere. En dag bryter de Uhellige gjennom gjerdet. På få minutter er byen utslettet, og Mary flykter ut i skogen.
En episk historie om kjærlighet, lojalitet, kampen for å overleve og zombier – horder av zombier.