Dette kunne være en overskrift over hvordan jeg ser for meg det nye året, men er også tittelen på Agnas Ravatns nye bok.
For deg som ein gong hadde ei lys framtid, men som no er ein internettavhengig, nevrotisk, dvask og ulykkeleg tufs i tidsklemme.
Står det i rene ord på fremsiden, og selv om jeg ikke har så veldig lyst til å kalle meg selv tufs, eller befinner meg i tidsklemme. Så er vel resten nokså beskrivende.
Forlaget skriver videre bak på boken:
Dette er sjølvhjelpsboka for deg som ikkje kan fordra sjølvhjelpsbøker, men som likevel innser at du treng hjelp … Operasjon Sjølvdisiplin er ein praktisk og vitenskapeleg fundert guide til koreis du kan overvinne distraksjoner, slutte å prokrastinere, etablere gode kosthalds- og treningsvanar og gjenvinne impulskontrollen.
Spesielt det der med å prokrastinere kjenner jeg treffer et sted inni i selvbildet mitt, men også å overvinne distraksjoner. Ravatn skriver i boken at du alltid bare skal gjøre en ting om gangen, og jeg innser at jeg sjelden gjør det. Jeg har vært mer der at jeg er stolt over min evne til å gjøre flere ting samtidig. Så jeg prøvde når det gjaldt blogginnlegg og fant selvfølgelig at Ravatn har rett. Når jeg bare konsentrerer meg om å skrive, og tar all retting og linking og tekstformatering etterpå, så er det lettere å konsentrere meg om det jeg holder på med. Lettere å få kontakt med det jeg egentlig vil si. Jeg fant og at hvis jeg tok på meg øretelefoner og lukket øynene så ble det å lytte på lydbøker en ny opplevelse. En ting om gangen.
Jeg har ikke kommet like langt når det gjelder prokastinering. Der er jeg bortimot håpløs. Men når jeg er klar over det, så blir det også lettere å gjøre noe med. Dr. Phil sier «You can not change what you don’t acknowledge». (Ok, så har jeg begynt å se på tv-show om morgenen, noe må jeg jo finne på!) Men altså, han har et poeng der. Og, nå tenker jeg hvertfall på at jeg utsetter ting. Så det blir litt lettere å bare si, nå gjør jeg det.
Ravatns bok er på 107 små sider. Det er en liten lefse av en bok. Men tankene hennes er store og jeg tror faktisk at de kan hjelpe til å forandre på ting. Jeg kjente meg så igjen i denne boken, og ha ikke satt den vekk i noen bokhylle. For denne må jeg lese flere ganger.
Kan man si noe så mye penere om en bok, enn at «denne skal jeg lese om igjen«?
Operasjon Sjølvdisiplin har jeg fått av Samlaget.
Pingback: Operasjon Sjølvdisiplin | Blopp.no
En ting om gangen er et bra mantra. Vi damer har en uvane med å gjøre flere ting samtidig 🙂 Så kult at boka funka på deg 🙂
Ja, det har alltid vært det jeg gjorde. Uten at jeg har tenkt så mye over det. Men det funker bedre med en ting om gangen nå 🙂
Kjekk omtale. Denne har jeg også i en av ventebunkene mine, og den skal leses. Det tar bare litt tid før det blir den bokas sin tur i og med jeg leser ventebunkene i kronologisk rekkefølge. Sikkert en tvangstanke jeg har …
Usikker på om boka vil funke på meg for jeg er ikke lett påvirkelig. Men er spent på å lese den likevel.
Det betyr bare at du også er forbannet med en kronologisk hjerne 🙂 Jeg må alltid lese krim eller andre serier kronologisk, det er ikke snakk om at jeg kan begynne på nyeste bok. Jeg skulle igrunnen ønske at jeg var mer kronologisk når det gjalt når jeg fikk bøkene i hus 🙂
Lenge leve våre kronologiske hjerner 🙂 Det er vel en herlig tvangstanke vi har 🙂
Jeg har tatt den frem flere ganger, og tenker på noe av det som står der stadig vekk 🙂 En skikkelig bruks bok, som bør ligge på bordet, ikke stå i hyllen.
Ja, den må være i nærheten. Det hjelper ikke å legge den vekk 🙂
Pingback: Boken på vent – liste | Betraktninger
Denne boken skulle nok jeg også lest. Ikke at jeg er så veldig i tidsklemma, men jeg har en lei tendens til å gjøre det som er morsomt først, så blir det så liten tid og stress når jeg skal gjøre det som egentlig skulle vært gjort for lenge siden…puh…ga det egentlig noen mening? 😉