Det er sent lørdag kveld og jeg gjør klar for en smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten. Det har vært en stille og fin dag i dag. Det regnet såpass mye at det ikke fristet til å gå ut, så istedenfor skrev jeg et langt innlegg om to av Murakamis bøker som jeg skal publisere i neste uke. Det er godt å bruke regnværsdager til blogging. Vi fikk også besøk av barn og barnebarn, og i kveld har jeg lest mens mannen min så Vuelta sykkelløpet, og så såg vi på Monty Pyton sammen. Det viktigste er å stoppe opp å kjenne på gleden over slike fine dager.

Boken jeg leser i er Trekkoppfuglen av Haruki Murakami. Det er en tykk og tettskrevet bok, som egentlig er delt i tre bøker. Den er på 630 sider, men skriften er veldig liten og linjene tette, så den kunne godt ha blitt gitt ut med større skrift, selv om den da sikkert hadde passert 800 sider. Men boken er virkelig god og jeg storkoser meg gjennom den varierte historien. Jeg har valgt ut to smakebiter som egentlig er fra den samme samtalen. Den første fra kvinnen som prøver å være til hjelp:

Det eneste du kan gjøre foreløpig, er å vente. Du kan ikke ha det lett, men alt har sin tid. Det er som flo og fjære. Ingen kan gjøre noe for å forandre dem. Når det er en tid for å vente, må du vente.

Og den andre fra mannen som trenger hjelp:

Jeg føler meg bortkommen. Virkelig bortkommen. Det kommer til å skje noe forferdelig. Jeg kjenner det på meg. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingen som helst anelse om hva jeg burde gjøre. Er det klart? Jeg vet ikke engang hva jeg skal gjøre når jeg har avsluttet denne samtalen.

Fra forlaget;

Fortelleren, den unge, frivillig arbeidsløse Okada får en dag en telefon fra en ukjent kvinne som tilsynelatende vet alt om ham. Okada rykkes løs fra hverdagens rutiner. Katten har vært borte i flere dager, og nå forsvinner også hans kone uten spor. I jakten på henne kommer han i berøring med sterke krefter i det japanske samfunnet, mennesker helt uten skrupler og moral. Han konfronteres også med krigens bestialitet, slik den utspilte seg i en ørken i Mandsjuria i 1939.