Det er tirsdag og jeg er nettopp ute av sengen. Det ser ut til å bli enda en strålende sommerdag selv om det er meldt regn og tordenbyger i dag. Så jeg satser på at jeg skal sitte på terrassen og lese i dag og. Jeg har et helt lite rituale i å hente det jeg trenger og legge på plass puter og håndkle. Men så trenger jeg ikke reise meg så fort igjen heller, da.
Men aller først skal jeg fortelle deg om en bok som står til vent på hylla mi, faktisk sammen med sommerbøkene mine, og lese om flere slike bøker hos Beathes bokhylle. Boken jeg har valgt ut er Ti ting jeg har lært om kjærligheten av Sarah Butler.
Alice er snart tretti, den yngste av tre døtre og familiens svarte får. Hun har en dragning mot fjerne og ofte farlige reisemål, har aldri opplevd nærheten til faren sin som hennes to eldre søstre har, og har holdt seg unna deres mer konvensjonelle karrierevalg. Alice har lagt bak seg et havarert forhold i London til mannen hun trodde hun kanskje ville gifte seg med, og er sent ute med å motta nyheten om at faren ligger for døden. Hun rekker tilbake til familiens hjem akkurat i tide til å si farvel.
Daniel blir kalt mye rart, ”omstreifer”, ”boms”, ”fortapt”. Han har ikke hatt tak over hodet på nesten tretti år, men en gang i tiden hadde han fast jobb og et lidenskapelig kjærlighetsforhold til en kvinne han aldri har glemt. For ham er London by blitt et hjem på en måte som ingen hus av murstein og morter noen gang var det. Han lager skulpturer av tingene han finner på sine vandringer gjennom byen – hyssingbiter og papirfliker, hårstrikken til et barn, en tapt øredobb – og opplever også synestesi, en nevrologisk tilstand som får ham til å se ord og alfabetbokstaver som farger. Men nå som han nærmer seg seksti, har helsen begynt å skrante, og det som holder ham i live er kunnskapen om en ting – at han har en datter et eller annet sted i verden som han aldri har klart å finne.
Ti ting jeg har lært om kjærligheten er en hjerteskjærende fortelling om å finne kjærlighet på de mest uventede steder, om rotløshet og hjemkomst, og om kraften i båndene som binder oss sammen. Romanen introduserer britiske Sarah Butler som en ny forfatter med et stort talent for å fortelle medrivende og uforglemmelige historier.
Pingback: Boken på vent: Ti ting jeg har lært om kjærligheten | Blopp.no
Isabella/Gråbekka said:
Denne har jeg jo faktisk lest, har skrevet omtale om den også, men ikke les den for jeg likte ikke boken. Den fikk en del slakt, men det er selvfølgelig noe fint med den også:) Kan da si at den er lettlest og jeg liker listene som står i den. Håper den faller i bedre smak hos deg:) Liker omslaget veldig godt, det var i utgangspunktet det som fikk meg til å lese boken. Ha en fin dag!:)
astridterese said:
Ja, det var noe med det omslaget hos meg og. Nei, jeg vil ikke lese omtalen din før etter at jeg har lest boken 🙂
Jeg har det ganske greit med bøker jeg ikke liker. Jeg leser dem bare ikke ferdige. Så mange bøker som jeg skal lese i sommer så har jeg nok sikkert nok bøker til det og 🙂
Tine said:
Nå venter jeg spent på din omtale, siden Isabella ikke likte den. Den høres jo skjønn ut da, og min første innskytelse var å notere meg den bak øret 🙂
astridterese said:
Ja, jeg syntes den hørtes skjønn ut jeg og 🙂
Såntsomjegliker said:
Fascinert av den eldre mannen i London – håper du skriver noe om han når du har lest boka
astridterese said:
Det kan godt være 🙂
Anita Ness said:
Dette blir jo spennende… liker eller ikke, that`s the question.;) Ha en fin tirsdag.:)
astridterese said:
Ja, det er det store spørsmålet 🙂
lene said:
Denne var ukjent for meg. Takk for tipset 🙂
astridterese said:
Bare hyggelig 🙂
Rufsetufsa said:
Tror ikke det er en bok for meg, men utrolig fascinerende bokomslag 🙂
astridterese said:
Ja, det er stilig 🙂
Beathe said:
Boken høres fin ut og det skal bli spennende å se hvor du på skalaen den ender hos deg. Jeg noterer meg boken. Ønsker deg en fin kveld og beklager sent svar fra meg.
astridterese said:
Det er da helt i orden Beathe 🙂 Jeg har hørt om at den inneholder lister, og siden jeg er en sånn listeperson så blir det kanskje klaff? 🙂