En ny tirsdag, og en ny Boken på vent hos Beathes bokhylle. I dag er det igjen fridag, og takk og lov for det. Jeg har ikke gjort mer enn å finne en cache, besøkt gjenbruksbutikken (det ble fem bøker) og satt på litt klær. Ikke har jeg tenkt å gjøre så mye mer heller!
Boken på vent i dag er Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll. Den handler om en institusjon for «åndsvake» (gammelt uttrykk, brukt i boken). Den institusjonen Heivoll har brukt som inspirasjon for boken, og som han har hentet både handling og ekte historiske personer fra, ligger 5 kilometer fra der jeg bor (nå, omgjort til asylmottak). Jeg har også jobbet der i min ungdom. Det har vært lang kø på denne boken på jobb (forståelig nok), men nå er det endelig min tur til å lese den. Jeg håper den er så bra som den høres ut, men tenker at den også kan være ganske tøff. I tidsrommet rundt 2. verdenskrig, som denne henter handling fra, var ikke behandlingen av psykisk utviklingshemmede kjent for å være spesielt human.
Fra forlaget;
En nådeløs historie som river, rører og ryster. En lysende roman som reiser det grunnleggende spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Forfatteren av Før jeg brenner ned er tilbake! Like før krigen får et ektepar reist sitt eget forpleiningshjem for «åndssvake» i den vesle bygda helt sør i Norge. Snart fylles rommene med pasienter; den religiøse grubleren Christian Jensen, den tause, alltid ruggende Matiassen, og Onkel Josef, som er blant de mest beleste i bygda. En søskenflokk på fem barn flytter inn i «galehuset» som det blir kalt. Josef kaller dem bare «tullingene fra Stavanger», men de blir likevel raskt en del av familien. Krigen tar slutt, men den usedvanlige familien skal få alt annet enn fred. For snart rammes de av en stor tragedie som kommer til å forfølge dem alle resten av livet. Med en ny historie basert på virkelige hendelser og autentiske personer har Gaute Heivoll skrevet om mennesker som kanskje kunne kalles «åndssvake», men som gjennom sine liv og sine handlinger viser et hvert menneskes verdighet og iboende styrke.
Jeg husker når jeg gikk på barneskolen så var det en egen skoleklasse med «åndsvake» og jeg husker særlig en som het Henning som likte så godt å løpe etter folk og løfte de opp, jeg var livredd å gå forbi klasserommet deres. Denne boken har jeg lest endel om men ikke lest den selv enda i hvert fall. Nyt resten av fridagen, Astrid Terese:-)
Takk 🙂 Jeg har både jobbet med psykisk utviklingshemmede i flere år og vært støttekontakt i forhold til en ung mann med samme lidelsen. Jeg vokste opp med flere godt fungerende psykisk utviklingshemmede i det offentlige rom. Dvs mennesker som var gode nok til å sykle fra Nærland. Jeg tror at det gjorde hele situasjonen veldig ufarlig for meg. Det var også fine mennesker å jobbe med, men arbeidet ble for tungt fysisk etter en stund. På en måte kan jeg savne det, men på en annene måte elsker jeg å jobbe med bøker 😀
Jeg tror denne boken vil bli sterk lesning, men samtidig har «hele halve bygda» lest den, så jeg må bare henge meg på 🙂
Dette høres ut som en interessant bok. Ha en fin tirsdags kveld!
Takk, ja det tror jeg den er.
Hørt mye positivt om den og andre bøker av Heivoll. Selv leser jeg Før jeg brenner ned av samme forfatter. Har kommet et godt stykke i den nå, men er litt i tvil om hvor godt jeg liker den. Det gjenstår å se.
Ha en fin kveld:)
Jeg likte delen om pyromanen i Før jeg brenner ned. Men jeg likte ikke den personlige delen. Så boken var både god og ikke god for meg 🙂
Fine boka. Kos deg og gled deg.:)
Takk 🙂
Dette høres ut som en sterk bok, og jeg kan tenke meg det blir ekstra spesielt for deg å lese den, siden du selv har jobbet der. Blir spennende å lese bokomtalen din etter hvert 🙂 Og så var det litt gøy å inspirere deg til å sette opp en ny bok på leselisten. Jeg forstår det sånn at det er avsluttende bøker i serien, så da begynner jeg med den jeg syns høres best ut 😉 Ønsker deg en flott tirsdagskveld, klem fra Anette 🙂
Så bra du sier at bøkene er avsluttende, da kan en jo velge den boken som høres best ut 🙂 Og det blir tidsreiser på meg og 🙂