Mørke grener er en thriller skrevet av den norske forfatteren Nikolaj Frobenius. Jeg hadde ikke lest noe av Frobenius før denne boken, og jeg er sånn middels fornøyd. Boken er absolutt en thriller og gir innsyn i en forfatters (hovedkarakteren) psykiske helse på både en velskrevet og skremmende måte.
Hovedpersonen er altså en forfatter som heter Jo Udderman. Han har skrevet en bok om en gutt som heter Georg som han ble kjent med på skolen og en hendelse han opplevde som involverte Georg. Nå har han fått vite at Georg er død og han vil da fortelle om hva som skjedde. Georg satte fyr på skolen, men Jo ble venner med han før det og kan fortelle om en gutt som gjorde flere både merkelige og skremmende ting.
Nå er Jo blir voksen, han er gift og har barn og boken hans blir vel mottatt. Men det er noe som skjer. Først får han et brev med et avisutklipp;
Jeg la på og kikket på avisutklippet igjen.
Det var tegnet noe nederst på avissiden, et lite dødninghode.
Så jævlig barnslig, tenkte jeg og brettet det sammen. Etterpå – da jeg lå på sofaen og så på nyhetene – klarte jeg ikke å få krusedullen ut av tankene. Hvem tegner et dødninghode og putter det i en konvolutt og sender det til en forfatter?
Det er bare begynnelsen på en rekke ekle og uforklarlige ting som skjer. Jos kone, Anette får en telefon om at mannen hennes er sammen med en hore. Emma; datteren deres møter en omstreifer og Jos elskerinne blir drept. Og det blir klart at Georg er i live.
Helt i fra begynnelsen av boken møter vi en mann som er litt ustabil. Jo viser en usikkerhet overfor hvordan boken hans vil bli mottatt, at alt er i orden med den og for TV-intervjuet han må gjennom. Denne usikkerheten utvikler seg til psykisk sykdom gjennom det Jo opplever i denne historien og man er hele tiden litt usikker på om han kan være psykotisk og at det er han selv som utløser de mer og mer bisarre tingene som skjer. Eller kan det være Georg? Det er ingen andre enn Jo som tror på det. Ikke engang hans egen kusine som er politi.
Boken har ikke den slutten jeg hadde ventet meg og det dro litt ned for meg, men den skapte en kontrast til hvordan historien var fortalt så langt som var uventet og som tilførte boken en «edge». Hele boken er spennende og dypdykket ned i Jos psyke er skremmende og interessant. Men som sagt, den traff meg ikke helt.
Mørke grener har jeg fått av Gyldendal.
Marianne said:
Da er vi ihvertfall to.. Jeg synes boka hadde et stort potensiale, men som dessverre ikke ble utnyttet. Hvorfor? Da jeg hadde lest siste side følte jeg meg en smule .. snytt? Slutten ble altfor enkel, som om forfatteren ikke helt så mulighetene han hadde lagt opp til i historien – eller ikke hadde tenkt helt gjennom at her er det mye mer å bygge på. Hvem vet. Følte meg en stund litt ensom i min ikke-veldig-begeistret-for-boka boble, men da er jeg ihvertfall ikke alene 😉
Rufsetufsa said:
Selv om den var forutsigbar og har lest lignende psykologiske thriller ville jeg vite mer om Jos tankegang og hvordan det gikk med ham likevel. Mener fremdeles «Jeg skal vise dere frykten» av samme forfatter er bedre. Anbefaler deg den 🙂
Pingback: Smakebit – Alle mine demoner | Betraktninger
Pingback: Smakebit – Alle mine demoner : Norske bokblogger
Pingback: Smakebit – Alle mine demoner | Blopp.no