Det er endelig første søndag i advent og på tide med en smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten. Endelig, fordi dette er min favoritt tid på året. Vi har hengt opp stjerner og lys-baller og satt frem en adventsstake som har hjerter av lys rundt seg. I morgen er det lysene ute som står for tur. Så skal vi tenne et advendtslys og kose oss med en god bok, en varm kopp kaffe og litt julekaker.

Boken jeg skal lese videre i, og som jeg kommer med en smakebit fra, er Oryx og Crake av Margaret Atwood. Den er første bok av tre, og jeg liker den så langt.

Av gammel vane kikker han på klokken – rustfri stålkasse, børstet aluminiumslenke, fremdeles like blank selv om den ikke virker lenger. Han bærer den som sin eneste talisman. Den viser bare en tom skive: tid – nå. Det går som et støt av angst gjennom ham, dette fraværet av offisiell tid. Ingen noe sted vet hva klokken er.

Snømann er fortelleren i denne fremtidsromanen. Han er en av få overlevende etter en miljøkatastrofe som har etterlatt en jord full av vrakgods og avfall og lumske rovdyr som er avlet fram i laboratoriene. Han er omgitt av crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelsekatastrofen. Hver dag blir en kamp for mannen som opprinnelig het Jimmy, som ble fanget inn av den maktglade og geniale Crake, og som elsket Oryx. Dette er den første boken i en trilogi.