Innlandshete av er skrevet av den norske forfatteren Kristine Storli Henningsen. Hun har også gitt ut romanen I skyggen av store trær som jeg ikke har lest enda, men det skal jeg gjøre noe med snart og hun skriver bloggen antisupermamma.

Jeg falt for denne boken, jeg ble skremt av den, påvirket av stemningen, kranglingen og det noe udefinerbare som svever i bakgrunnen. Midt i boken måtte jeg legge den fra meg og gå og gi mannen min en klem. Da hadde jeg kranglingen til de to hovedpersonene Petter og Julie så nært på meg at det kjentes i brystet.

Forlaget skriver;

Ekteskapelig balansekunst og intens uhygge i sollyst sommerlandskap. Julie og Petter har leid et sommerhus på Bornholm, der de skal oppholde seg noen dager sammen med datteren Mina på to og et halvt år. Til Julies fortvilelse viser det seg at huset ligger langt fra stranden, hun tåler ikke varme og hadde forestilt seg friske havvinder. Morgenen etter ankomsten treffer de søskenparet som driver nabogården. Deres påtrengende, merkelige vennlighet uroer Julie. Senere på dagen dukker det opp et barnløst dansk ektepar som Petter rundhåndet skjenker vin. Også dem er det noe merkelig ved? Julie føler at de sier noe annet enn det de mener. Kvelden blir lang, vinflasker sprettes og hemmeligheter åpenbares. Morgenen etter er Mina sporløst forsvunnet. Ikke er hun i den inngjerdede hagen, ikke på nabogården med de søte andungene. Marerittet begynner.

Dette er en samlivsroman, men også på et vis meget psykologisk og ligner på en thriller. I forgrunnen står Julie og Petter og deres stadige krangling, ferien på Bornholm og spesielt Julies forhold til datteren Mina. Men i bakgrunnen skimtes Julies vanskelige oppvekst. Hun kommer fra en gård på Hamar hvor hun hadde en mor som aldri var fornøyd og en far som stadig jobbet. Tittelen henspiller på varme somre på denne gården og Julie som ikke klarte å leve andre steder enn i skyggen.

Petter har bestilt et feriehus på Bornholm som viser seg å ligge langt fra vannet. Det er varmt og i tillegg til problemene ekteparet har får de besøk av litt rare og innpåslitende naboer. Stemningen blir udefinerbart uhyggelig, og Mina forsvinner. Men romanen, slik jeg ser det, handler mest om et ektepar som snakker forbi hverandre, en mann som skjuler sannheten og et vanskelig mor-barn forhold.

Selv om romanen på denne måten handler om vanskelige og uhyggelige ting, er det en meget god roman. Den fanget meg som sagt så inn at jeg måtte ha en klem av mannen min for å få puste etter all kranglingen. Henningsen har klart å skape karakterer og en dialog som er svært troverdig og som kan minne deg om mange ganger en har vært uenig med den en bor sammen med.

En meget god roman, som anbefales!
Boken har jeg fått av Gyldendal.