Tags
ensomhet, fbi, journalist-krim, Jørn Lier Horst, krim lest i 2013, krim og spenning, norsk krim, politi-krim, seriemorder, William Wisting
Hulemannen er skrevet av den etterhvert svært kjente forfatteren Jørn Lier Horst. Han vant både Rivertonprisen og Glassnøkkelen i 2012 for boken Jakthundene. Dette er den niende boken i serien om politimannen William Wisting. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok.
Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.
Dette er, som det også er i de foregående bøkene, en meget spennende historie. Jeg leste boken på sengen og det ble svært sent den siste natten fordi jeg ikke klarte ikke å legge den fra meg. Jeg opplevde at jeg leste fortere og fortere for å finne ut av hvordan det går til slutt. Horst holder på spenningsmomentet på en utmerket måte, samtidig som spesielt Wisting er en så sympatisk karakter at en ønsker å bruke tid sammen med ham.
I denne historien har Wisting hovedrollen, men han må dele den med sin datter Line. Hun er journalist i VG og bor hos sin far mens hun skriver om naboen deres, Viggo Hansen. Han satt død i fire måneder før noen fant ham og Line drar rundt til de menneskene som har hatt noe med Hansen å gjøre for å få et bilde av hvordan livet hans har vært. Imens jobber Wisting med et sak hvor en mann er funnet under et tre. Også denne mannen har ligget død i mange måneder. I lommen til mannen finner de et program med fingeravtrykkene til en amerikansk seriemorder og da kommer FBI flyvende fra USA så snart de får beskjed. I endel kriminalromaner, og tv-serier, er FBI en samling usympatiske etterforskere. Her kan jeg, med glede si, at de er mennesker på linje med de norske etterforskerne og vi får også et sympatisk bilde av dem. Det er heller ingen store konflikter blant de norske etterforskerne. Konfliktene finner man mellom den myrdede og de mistenkte, noe som også kan få en kriminalroman til å bli en god og underholdende historie.
Det blir opp til Wisting og FBI, og etterhvert også svenske Rikskrim å finne svaret på hvor fingeravtrykkene kommer fra. De forstår at seriemorderen gjemmer seg i Norge, men hvor? Mer enn det har jeg ikke lyst til å si, for jeg vil gjerne du skal få oppleve spenningen selv. Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt!
Boken har jeg fått av Gyldendal.
Lesehesten said:
Det er vel snart på tide at jeg også leser noe av denne forfatteren 😉 Fint innlegg om boken 🙂
astridterese said:
Takk. Ja det synes jeg du skal gjøre. Alle bøkene er bra, men spesielt de tre siste skinner 🙂
Rufsetufsa said:
Har veldig lyst til å lese den. Likte Vinterstengt og Jakthundende (spesielt den sistnevnte) meget godt 🙂
astridterese said:
Ja, de er veldig bra synes jeg og.
Tine said:
Kjempefin anmeldelse av boken. jeg har også lest den og likte den veldig godt 🙂
astridterese said:
Takk. Så bra vi er enig 🙂 Den er fin!
Ukjent terreng - Aina said:
Fin omtale – denne gler eg meg til. Har sansen for karakteren Line og det er kjekt at ho tydelegvis har ei sentral rolle, også i denne boka.
astridterese said:
Ja, det ga bøkene en del at også hun fikk være en av hovedpersonene. Det blir på en måte både en politikrim og en journalistkrim på den måten!
Anita Ness said:
rart det der, hvor hektisk det blir på slutten ..? Det er veldig neglebitende..slik var jo Jakthundene også synes jeg. Takk for sist forresten.:)
astridterese said:
I like måte 🙂 Ja, men det er også kjennetegn på en god krim at man blir mer og mer spent 🙂
Marianne said:
Denne fikk jeg med meg hjem – signert – fra bokfestivalen i Oslo. Ser virkelig fram til å gyve løs på boka. Har lest flere bøker av Horst tidligere, og likt dem alle. Som Rufsetufsa over her så likte jeg spesielt godt Vinterstengt og Jakthundene. Har bare SÅ mange bøker som ligger og venter i haugen! Kjekt foran en grå høst 🙂
astridterese said:
Heldige du! Jeg er enig både med deg og Rufsetufsa 🙂 Jeg har likt dem alle sammen, men spesielt godt de siste 🙂
Pingback: Jørn Lier Horst – Hulemannen |