Hulemannen er skrevet av den etterhvert svært kjente forfatteren Jørn Lier Horst. Han vant både Rivertonprisen og Glassnøkkelen i 2012 for boken Jakthundene. Dette er den niende boken i serien om politimannen William Wisting. Jeg har lest dem alle sammen og gleder meg til hver nye bok.

Forlaget skriver;

Denne gangen kommer døden til Wistings eget nabolag. Bare tre hus bortenfor politimannens hjem har en mann sittet død foran et flimrende TV-apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet. Viggo Hansen var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line. Hun vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig som Line setter i gang sine undersøkelser, får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.

Dette er, som det også er i de foregående bøkene, en meget spennende historie. Jeg leste boken på sengen og det ble svært sent den siste natten fordi jeg ikke klarte ikke å legge den fra meg. Jeg opplevde at jeg leste fortere og fortere for å finne ut av hvordan det går til slutt. Horst holder på spenningsmomentet på en utmerket måte, samtidig som spesielt Wisting er en så sympatisk karakter at en ønsker å bruke tid sammen med ham.

I denne historien har Wisting hovedrollen, men han må dele den med sin datter Line. Hun er journalist i VG og bor hos sin far mens hun skriver om naboen deres, Viggo Hansen. Han satt død i fire måneder før noen fant ham og Line drar rundt til de menneskene som har hatt noe med Hansen å gjøre for å få et bilde av hvordan livet hans har vært. Imens jobber Wisting med et sak hvor en mann er funnet under et tre. Også denne mannen har ligget død i mange måneder. I lommen til mannen finner de et program med fingeravtrykkene til en amerikansk seriemorder og da kommer FBI flyvende fra USA så snart de får beskjed. I endel kriminalromaner, og tv-serier, er FBI en samling usympatiske etterforskere. Her kan jeg, med glede si, at de er mennesker på linje med de norske etterforskerne og vi får også et sympatisk bilde av dem. Det er heller ingen store konflikter blant de norske etterforskerne. Konfliktene finner man mellom den myrdede og de mistenkte, noe som også kan få en kriminalroman til å bli en god og underholdende historie.

Det blir opp til Wisting og FBI, og etterhvert også svenske Rikskrim å finne svaret på hvor fingeravtrykkene kommer fra. De forstår at seriemorderen gjemmer seg i Norge, men hvor? Mer enn det har jeg ikke lyst til å si, for jeg vil gjerne du skal få oppleve spenningen selv. Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt!

Boken har jeg fått av Gyldendal.