Det er så godt og trøstefullt
blant lundens lyse trær.
Jeg synes gras og blomster står
meg meget mere nær
enn menneskenes underlige hjerter.

For kommer jeg til mennesker
med gledene jeg har,
så trekker de på skuldrene
og synes jeg er rar.

Og kommer jeg til mennesker
med sorg i hjertet mitt,
så får jeg kjølig vite at
enhver har nok med sitt.

Men kommer jeg til blomstene,
så skjønner de hvert ord.
De ser på meg og smiler,
de bøyer seg mot jord.

Til graset kan jeg komme trygt
og finne gjemmested,
så varsomt vel det dekke meg
en gang i dødens fred,
og under gras vil hjertet finne hvile.

~ Dagny Tande Lid, fra boken Å nei for en vår, 1971

Lagre