Skuggen og dronninga er en roman av Lars Amund Vaage. Den handler om kjærlighet og om psykriatri og er skrevet på nydelig nynorsk.
Mikal reiser tilbake til heimbygda. Der møter han igjen bestemor si, Sara, ho som ein gong for mange år sidan blei sjuk og kom på sinnssjukehus, og Samson, sonen hennar, som også blei sjuk. I fem kapittel, som utgjer fem forteljingar, fem brotflater å nærma seg historia gjennom, fortel denne romanen om galskap, om sterke kjensler og stor innlevingskraft, om psykiatri og om nedbrytinga av menneske. Skuggen og dronninga er ein gripande og urovekkande roman.
Mikal tar med seg kjæresten sin og drar for å bo i hytten sin i hjembygda. Mens han er der besøker han bestemoren sin Sara på sykehjemmet. Hun kjenner ham ikke lenger, men dette er den første gangen Mikal besøker henne på tyve år. Mikal er lege og bestemmer seg for å få ut journalen til Sara. Spesielt den om er skrevet i tiden Sara var innlagt på psykiatrisk sykehus.
Denne boken inneholder fem fortellinger. I den ene er Mikal liten og forteller om forholdet sitt til Sara og Allan (besteforeldre) og Sam (onkel). Han sier ingenting om sitt eget hjem så i fortellingen finnes han bare i forhold til besteforeldrene. Både Sam og Sara er psykisk syke og de gjør mange underlige ting. Ikke alt er lett å forstå for en liten gutt;
Sara gjekk inn i venleiken, inn i det mintgrøne vindfanget, vidare inn i den mørke gangen med lakka furepanel. Ho sette ikkje ytterdøra på klem, slik ho brukte å gjera før, så dei som følgde henne skulle koma inn, men stengde etter seg. Mikal hadde auka farten, sprunge etter henne den siste biten, og no stod han framfor dørhella, på den svarte singelen, med løyntnantshjarto og georginer lavande på begge sider. Han høyrde at ho stoppa der inne, snudde, tenkte seg visst om, før ho kom til døra, vreid nøkkelen rundt og låste. Han høyrde kneppet i låsen og stega hennar innover. I det same begynte ho å snakka, høgt, klagande, stigande, fallande, og stigande igjen, kanskje til seg sjølv, kanskje til Allan.
Dette er en vakker, var og nydelig fortelling om kjærlighet. Mikal slutter aldri å være glad i Sara selv om han velger henne bort. Og Saras kjærlighet til Sam er uendelig stor og vakker. Jeg leste denne boken fordi jeg vil lese Syngja av Vaage og noen anbefalte meg å begynne med denne. Nå gleder jeg meg til Syngja.
Fine fine boka.:)
Ja, ikke sant! 🙂
Beklager at jeg skriver om noe som ikke har noe med denne boka å gkøre. Off topic, I know, men håper jeg ikke blir bannlyst av den grunn 🙂 Ser du leser Nattmannens datter serien du også. Jeg har de 10-11 første bøkene i hylla og det tok meg nesten et år med nøling før jeg mannet meg opp til å lese den første. Jeg ble veldig nysgjerrig på serien da jeg så boktraileren for aller første gang. Jeg har kommet halvveis i bok nummer en og koser meg så langt. Dette er min første sånn serie fra norske serier etter Fossefall. Har 5 bøker igjen å lese av Fossefall så har jeg lest alle i den serien. Men må si at jeg liker Nattmannens datter nesten like godt som Fossefall og jeg gleder meg til fortsettelsen 🙂 Ha en god sommer 🙂
Jeg fikk en krittpipe fra Manufakturhuset til jul og ble da interessert i serien som handlet om dette huset. Jeg begynte litt smått men ble øyeblikkelig fanget, så nå er jeg straks ferdig med bok 6. (Jeg har med meg 3 – 10 på ferie).
Jeg liker historien til Lucie, men jeg merker jeg blir irritert over hvordan hun tenker det værste om alle menn (og noen damer) hun møter. 🙂
Jeg leser også Skjebnesøstre fordi den er skrevet av Natalie Nordmann (med bloggen Vestlandets leirgjøk). Den er også veldig fin!
Nydelig roman , og bare gled deg til Syngja. Ha en fin kveld.
Dette er en bok som festet seg da jeg leste den, og den sitter i ennå. Syngja har jeg også lyst til å lese. God helg 🙂
Pingback: Boken på vent – liste | Betraktninger