Det er på tide å ta en titt på krimbøkene jeg leste i juni. Noen av dem er så gode at de får egne innlegg, men resten av dem har jeg egentlig ikke tid til å skrive så utfyllende om. Så da blir det et samleinnlegg. Jeg leser krim på sengen, så antallet bøker jeg har lest har noe med hvor trett jeg har vært og hvor fort jeg har sovnet.

Sandmannen av Lars Kepler

En kald vinternatt i Stockholm blir en ung mann funnet gående på en jernbanebro. Han har legionærsyken og er sterkt nedkjølt. På sykehuset oppdages det at mannen ble erklært død for sju år siden. Han var et av seriemorderen Walter Jureks siste ofre før Jurek ble arrestert av kriminaletterforsker Joona Linna. Jurek ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon. – Hvor har den unge mannen befunnet seg i alle disse årene? Hans uventede vitnesbyrd betyr at den gamle saken må gjenopptas. Og det haster. Noen må vinne seriemorderens tillit. Med sin fjerde thriller overgår Lars Kepler alle forventninger.

Dette var en utrolig spennende bok hvor vi også lærte mer om Joona Linna og den store tragedien i livet hans. Jeg hadde akkurat sett filmen Hypnotisøren før jeg leste denne boken. Filmen var fin, men jeg likte ikke skuespilleren som spilte Joona Linna og det påvirket meg når jeg leste denne boken merket jeg.

Men boken anbefales. Den er nervepirrende og utrolig spennende og den forteller en historie som er langt fra noe jeg har lest i noen annen krim. Men historien om Walter Jurek minner litt om Hannibal. Jurek blir holdt i et rom bak en glassplate og alle som må gå inn til ham stapper sov i ro i ørene slik at han ikke skal kunne hviske til dem. Det er noe med at hvis han får hviske til deg så kan han overtale deg til å gjøre ting. Tilsammen blir disse delene en meget god krimroman.

Syndefall av Paal Pettersen

Julen 2010 blir Oslo hjemsøkt av en seriemorder som ikke eksisterer. Etterforskeren Jeremias Jensen blir satt på saken sammen med sin indiske kollega, Dharrie Maharaj. Politiet har få spor å gå etter, men gjerningsmannen har skrevet bibelsitater i blodet på åstedene. Jeremias får hjelp av den gamle psykologiprofessoren Roman Atterdag, en gammel venn av familien. Til tross for advarsler og pålegg fra ledelsen om å ikke samarbeide med Atterdag, som ble sparket ut av politiet på grunn av kriminelle handlinger, klarer Jeremias med hans hjelp å forstå bedre hvem morderen som pressen har kalt «Mannen med ljåen» er. Etter hvert oppdager Jeremias at han ikke bare etterforsker saken, han er også en del av den selv. Noen er ute etter hevn.

Dette er første boken om Jeremias Jensen og Dharrie Maharaj. De havner oppi etterforskningen av en meget vanskelig sak og det er ikke lenge før politisjefene henter inn de store kanonene og Jensen og Dharrie blir tatt av saken. Det betyr ikke at de slutter å etterforske og selv om dette går sterkt utover Jensens kone og barn klarer han ikke stoppe. Oppi det hele får han hint om sin egen far og ting som kanskje ikke er som de fremstår.

Jeg likte Dharrie og den indiske påvirkningen gjennom ham. Han er en klok og fargerik sjel som står for mye godt. Tilsammen var det en fin krim, selv om det var deler av den som irriterte meg. Men den anbefales likevel.

Døden kjem med bussen av Kroken & Kolden

Ein buss med ein død passasjer ombord kjem til Vågå. I Lom stig ei mystisk kvinne av ein annan buss. Fleire i bygda døyr ein brutal, brå død. Lensmann Sylfest Seljestad og betjent Jørgen Vold må løyse ei vanskeleg sak som har djupe røter i fortida.

Dette var en morsom krimroman hvis man kan si det om denne sjangeren. Selve plottet, mordene og oppklaringen var straight forward og en god og gjennomtenkt historie. Men forfatterne selv blir omtalt av og til, som geskjeftige forfatterdamer som er nysgjerrige på alt mulig. Jeg vet det heter noe når forfatteren opptrer i sin egen bok, men jeg kan bare ikke komme på hva det er. (Fortell meg det gjerne!)

Jeg har lyst å lese mer om lensmann Sylfest Seljestad i Lom og politibetjenten hans. Dette var en meget lovende start. (På nynorsk)

Menneskets natur av Jørgen Brekke

Ny krimroman fra Jørgen Brekke – om de fire temperamenter. Politiførstebetjent Odd Singsaker befinner seg i et hus på Hitra. Det ligger et lik på gulvet ved siden av ham. Singsaker retter en hagle mot en person i en utbrent sofa. Det har åpenbart skjedd mye siden kona Felicia Stone reiste fra ham og forsvant. En utro og svært kald politimann, en festglad student i plutselig trøbbel, en hustru som slår tilbake mot sin ektemann og en torpedo med et eksplosivt tilslag i balltreet. Alle spiller viktige roller i fortellingen om hvordan Odd Singsaker havnet i dette uføret. Den tredje romanen om Odd Singsaker er en fortelling om hva som skjedde med Felicia Stone, om store forbrytelser, seig kjærlighet og de fire temperamenter. Og om alt det andre som preger menneskets natur.

Dette var en spesiell krimroman fra Jørgen Brekke. Ganske så forskjellig fra de to første, men fin på sin egen måte. I hele romanen hopper vi frem og tilbake i tid. Noen ganger til tiden da Odd Singsaker jobbet med saken som omtales i boken før denne. Og noen ganger om tre dager før nå, nå og seks uker før osv. Men det fungerte. Det var ikke vanskelig å forholde seg til hvor en var i tid og selve historien var så spennende at en bare ville videre og videre. Jørgen Brekke skriver meget gode krimromaner.