Tags
Dei store stormane
har du attum deg.
Då spurde du ikkje
kvi du var til,
kvar du kom frå eller kvar du gjekk,
du berre var i stormen,
var i elden.
Men det gjeng an å leve
i kvardagen òg,
den grå stille dagen,
setja potetor, raka lauv
og bera ris,
det er so mangt å tenkje på her i verdi,
eit manneliv strekk ikkje til.
Etter strævet kan du steikja flesk
og lesa kinesiske vers.
Gamle Laertes skar klunger
og grov um fiketrei,
og let heltane slåst ved Troja.
~ Olav H. Hauge
Vakkert! Eit av mine favorittdikt av Hauge, fint å ta fram når kvardagen krever sitt:)
Ja, det er fint 🙂
Å jeg liker Hauge! Ble introdusert til, leste og tolket dikt av Hauge dengang på VGS i et tidligere liv 😉 Takk for at du minnet meg på ham igjen! Det er altfor lenge siden jeg har lest noen av diktene hans. De er nydelige.
Jeg liker også Hauge. Min nysgjerrighet og det som gjorde at jeg slo han opp var at en kollega liker han så godt. Nå gjør jeg og det 🙂