Det er på tide å ta en titt på krimbøkene jeg leste i mai. Noen av dem er så gode at de får egne innlegg, men resten av dem har jeg egentlig ikke tid til å skrive så utfyllende om. Så da blir det et samleinnlegg. Jeg leser krim på sengen, så antallet bøker jeg har lest har noe med hvor trett jeg har vært og hvor fort jeg har sovnet.
Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen
Unge Marco er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane av sin onkel Zola. Marco er dyktig, men avskyr alt Zola står for. Og når han oppdager at familien vil gjøre ham til krøpling, ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk så fort som mulig. De grusomme realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere konfronteres med en plakat av en savnet mann. Etter dette kjemper Marco ikke bare for sin egen tilværelse, men også for sitt liv. Zola er på sporet av ham. I Avdeling Q virvles Carl, Assad og Rose inn i en sak som trekker farlige tråder til korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen.
Avdeling Q med Carl, Assad og Rose er det virkelig fornøyelig å lese om. Men likevel syntes jeg denne boken begynte litt tregt. Men den tok seg opp etterhvert og det ble meget spennende å følge Marco og se hva som var, nettopp effekten, han hadde på andre mennesker og på situasjoner og hendelser.
Det var vanskelig å se hvordan alle trådene i denne boken skulle knyttes sammen i slutten, og jeg er ikke helt sikker på om det lyktes helt. Men jeg likte boken veldig godt likevel og det tror jeg er Avdeling Q’s fortjeneste.
Tvekampen av Arnaldur Indridason
Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. VM i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med dennespente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finnersted i Reykjavik.
Det tok sin tid før jeg forstod hvem denne boken handlet om. Og jeg syntes historien var mye bedre etter at det gikk opp for meg at Marion Ravn var mentoren til Erlendur. Det satte historien mer i perspektiv.
Ellers var dette en fin bok. Jeg liker måten Indridason skriver på, den melankolske tonen og ikke minst beskrivelsene av Island. I denne boken lærer du også masse om hvordan tuberkolosepasientene hadde det på 50-tallet, og det er interessant lesning.
Men selvfølgelig er det også et mord, og en kamp for å finne ut hvem som er morderen. Men denne boken har også en vri på det.
Søvnen og Døden av A.J. Kazinski
Døden innleder enhver krim. Og søvnen vil du mangle etter å ha lest denne! Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne? Noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet. Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen.
Denne boken var jeg veldig urettferdig mot. Jeg hadde lest den første boken av disse to danske forfatterne og likte den så helt utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til denne boken, men den var på langt nær så god som Den siste gode mann.
Det var for mye av at kona til politimannen (Hannah) gikk rundt å tenkte på om hun skulle ta abort. Hun holdt rettssak i hodet for å finne ut om hun skulle få, det som viste seg å være tvillinger, eller om hun skulle ta abort. (Hun hadde hatt et barn før som tok livet av seg og hun var redd disse barna skulle lide samme skjebne). I tillegg for politimannen (Niels Bentzon) rundt og skulle fikse absolutt alt på egen hånd. Han snakket ikke med noen og tok i noen tilfeller meget rare beslutninger.
Saken ble selvfølgelig løst og Hannah klarte å bestemme seg, men det ble for mye egoistisk politimann og tankevas for meg.
Boken har jeg fått hos Juritzen.
En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker.Lovecraft said that the oldest and strongest type of fear is fear of the unknown. And he was an authority on such matters. But that’s not exactly it, is it? We like the unknown. We’re hunky dory with the unknown. We are in fact perfectly thrilled with the unknown as long as it remains unknown and we never have to think about it. What we’re really afraid of is that the unknown will stand up and demand to be recognized. That it won’t get out of the way quickly enough and we’ll step in it, all squishy and moist. We’re terrified at night in the dark that the rough, slouching unknown will crawl into bed and give us a hot wet kiss on the neck. We’re not afraid of the unknown. We’re afraid of the unknown becoming known.
