Tags
den svarte vinteren, dødsønsket, Gotland, krim, krim lest i 2013, Kuivalihavaara, Marianne Cedervall
Jeg fikk en hyggelig hilsen fra Pantagruel med de to bøkene Dødsønsket og Den svarte vinteren av Marianne Cedervall. Det viste seg å være to fine krimbøker hvor fokus ikke er på så mye på ugjerningen som den er på rettferdighet.
Hva om tankekraft kan brukes til å drepe? Det blir en dramatisk sommer i den lille gotlandske byen Kajpe Kviar. Tre menn dør med bare noen ukers mellomrom. Etter hvert dødsfall sitter to kvinner i et gammelt kapell og feirer med champagne og snitter. Det er den jordnære legen og prestedatteren Mirjam og hennes venninne og rake motsetning, Hervor. Oppmuntret av Hervor, bruker Mirjam tankekraft og kvinnelist for å hevne seg på de tre mennene som har gjort henne ille. Men er tankens kraft så sterk, eller gir noen skjebnen en hjelpende hånd?
Mirijam og Henvor er virkelig to ulike kvinner. Henvor er datter av en Lapplandsheks og innehar nå selv den samme tittelen, mens Mirjam er prestedatter og lege. De fant hverandre da Mirjam rømte til den lille bygda Kuivalihavaara i Lappland etter å ha blitt rundlurt av tre sleipe menn fra hjemtraktene på Gotland. De tre fikk Mirjam til å drive et eldresenter for seg, men da regningene skulle betales skviste de henne ut og lot henne stå igjen med en kjempegjeld. I Kuival fikk Mirjam livet sitt på beina igjen, mye takket være Henvor. Og i denne boken drar de to tilbake til Gotland med hevntanker i bagasjen. Henvor får Mirjam til å affimere hevntankene, (Tenke seg), og de tre mennene dør sannelig ganske raskt. Er det Mirjam som har tenkt seg det med overnaturlige evner eller har noen «hjulpet» henne?
Store deler av boken er viet til Mirjams liv, hva som skjedde da hun ble lurt, hennes forhold til datteren som er reist til Amerika. Og hennes forhold til foreldrene og broren. Mye av Mirjams liv har vært vanskelig, men nå begynner det å lysne.
Når den kjente operasangeren Ralph Sörarve kommer til den lille byen Kuivalihavaara i Lappland, og flytter inn på det gamle hotellet, byens stolthet, får landsbyboerne straks en hel del å spekulere i. Verre skal det bli når Ralphs kjæreste Eric, ankommer tettstedet og planene deres for det ærverdige hotellet blir kjent. Noen vil dem virkelig ille, og dessuten virker det som om hotellet skjuler en dyster hemmelighet. Heldigvis får Ralph og Eric to forbundsfeller i Hervor og Mirjam, som kommer dem til unnsetning på sin helt egen måte.
Dette er en frittstående fortsettelse på Dødsønsket. Men den begynner med at Mirjam og Hervor har vært i Amerika for å besøke døtrene sine, og da de kommer tilbake faller naboen på Gotland og spidder seg på høygaffelen. Fordi han har vært innpåsliten på Mirjam og hun i et øyeblikk ønsker han var død, tar hun på seg skylden og drar Hervor med seg tilbake til Kuivalihavaara i Lappland.
I Kulival skjer der spennende og nye ting. En kjent operasanger, Ralph, har arvet et gammelt hotell og kommer til bygda for å se om det kan la seg restaurere og bære en virksomhet. Det viser seg at denne operasangeren er homofil og det blir tungt å svelge for mange av bygdas innbyggere. En dag finner de et lite barneskjelett i et av rommene og det blir viktig å finne ut hvem dette er sitt barn. Samtidig finner Ralph ut at det var en spesiell grunn til at han arvet hotellet og at der er en som lengter etter ham.
Dette er fin krim. Stille og rolig og forsiktig krim som en kan slappe av med, kose seg med og fortape seg i. De er to hyggelige krimbøker som handler like så mye om livet som om døden. Det er bøker om to svært ulike kvinner som også er to svært nære venninner. Om deres rettferdighetssans og vilje til å gjøre det gode. Samtidig som de overhdet ikke tåler ondskap og urettferdighet og legger drastiske planer for å bli kvitt dem som driver med slikt. Først og fremst er det to gode bøker og jeg håper det kommer flere om Mijam og Henvor!
Bøkene har jeg fått av Pantagruel.
Bøkene kan du også lese om hos:
Dødsønsket:
Beathes bokhylle
Bentebings weblog
Rita leser
Tine’s blogg
Den svarte vinteren:
Beathes bokhylle
Tine’s blogg
Marianne said:
Nå må jeg IKKE lese flere krimomtaler, for jeg elsker krim! Prøver å lese annet enn krim akkurat nå, men jeg kjenner jeg er akkurat som en magnet. Gode omtaler, jeg skal prøve å ikke notere dem bak øret, hehe… (for seint…) 😀
astridterese said:
LOL 🙂 Jeg leser krim på sengen og annen type litteratur om dagen. Det er et greit skille som passer godt for meg. Spesielt fordi jeg slapper så godt av med krim 🙂
Marianne said:
Jeg har store problemer med å lese to bøker samtidig. Det er jeg virkelig dårlig på. Da går jeg liksom helt i stå. Har imidlertid ikke problemer med å HØRE ei bok og lese en annen, av en eller annen årsak. Det går alltid ut over lytteboka når det gjelder prioritering av tid, men det gjør ikke så mye. Da får jeg det inn i øret og slipper å anstrenge meg 🙂 Som minnet meg på at jeg har en stor strykehaug liggende og vente. DER er lydboka genial!
astridterese said:
Jeg har ikke vært flink med lydbøker. Det eneste er at vi hører lydbok i bilen når vi drar på ferie. Men jeg har veldig lyst til å høre 1Q84 av Murakami og har lånt den med hjem. Stryking må være en perfekt lyttetid, det har jeg ikke tenkt på. Og det å gjøre rent i det hele tatt. Jeg liker å strikke så kanskje jeg kan få mer tide til det og. Jeg tror det er en tilvenningsak og nå skal jeg prøve 🙂
Marianne said:
Stryking er absolutt perfekt lyttetid, og hadde jeg tenkt meg om «før i verden» så kunne jeg kombinert strikking med lydbøker. Jeg strikket usedvanlig mye da ungene var små, men så alltid TV samtidig fordi jeg ikke klarte lese… Nå har jeg strikket fra meg for en del år, så det blir lytting til stryking, husarbeid ellers og av og til bilkjøring. Gjelder å nytte tiden 😀
astridterese said:
Ja, absolutt 🙂 Jeg må finne ut av det!
Tine said:
Kjekt å bli linket til 🙂 Bra du likte bøkene – god helg!
astridterese said:
Bare hyggelig 🙂