Monthly Archives: april 2013

I want a girl who reads

20 lørdag apr 2013

Posted by in Dikt

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , ,

“So, what do you go for in a girl?”
He crows, lifting a lager to his lips
Gestures where his mate sits
Downs his glass
“He prefers tits
I prefer ass.
What do you go for in a girl?”
I don’t feel comfortable
The air left the room a long time ago
All eyes are on me
Well, if you must know
I want a girl who reads
Yeah. Reads.
I’m not trying to call you a chauvinist
Cos I know you’re not alone in this
but…
I want a girl who reads
Who needs the written word
& uses the added vocabulary
She gleans from novels and poetry
To hold lively conversation
In a range of social situations
I want a girl who reads
Who’s heart bleeds at the words of Graham Greene
Or even Heat magazine
Who’ll tie back her hair while reading Jane Eyre
and goes cover to cover with each waterstones three for two offer
but I want a girl who doesn’t stop there
I want a girl who reads
Who feeds her addiction for fiction
With unusual poems and plays
That she hunts out in crooked bookshops for days and days and days
She’ll sit addicted at breakfast, soaking up the back of the conflakes box
And the information she gets from what she reads makes her a total fox
Cos she’s interesting & unique
& her theories make me go weak at the knees
I want a girl who reads
A girl who’s eyes will analyse
The menu over dinner
Who’ll use what she learns to kick my ass in arguments
so she always ends the winner
But she’ll still be sweet and she’ll still be flirty
Cos she loves the classics and the classics are dirty
So late at night she’d always have me in a stupor
As she paraphrases the raunchier moments from the works of Jilly Cooper
See, some guys prefer asses
Some prefer tits
And I’m not saying that I don’t like those bits
But what’s more important
What supersedes
For me
Is a girl a with passion, wit and dreams
So I want a girl who reads.

~ Mark Grist

jente-leser-statue

Lagre

Kirsebærsnø av Ingelin Røssland

19 fredag apr 2013

Posted by in Bøker, Kjærlighet, Norske romaner

≈ 9 Comments

Tags

, , , , , , , , , ,

Kirsebærsnø er en roman av norske Ingelin Røssland. Den er en varm bok, men også en veldig sterk bok. Jeg ble anbefalt den av en kollega, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Under den storslagne førtiårsfesten Cathrine har laga for mannen sin, blir ho brått klar over at det finst ein ubalanse i forholdet. Ho har vore så opptatt av å visa sin kjærleik for Tom Ove at ho ikkje har merka at han knapt løftar ein finger for hennar skuld. Og mens ho står på trappa utanfor festlokalet og frys, kjem det ein som ser henne. Det er som om lagnaden nærmast kastar henne i armane på denne svenske dyrlegen som seier rett ut: Jag vill stjäla dig från din man.

Jeg har tilbrakt mine barndoms somre i Sunnhordland, hvor denne boken henter handlingen i fra. Det ga meg en ekstra tilhørighet til boken som var fin. Ellers tror jeg de fleste av oss kan forholde oss til at der er konflikter i ekteskapet og konflikter i forhold til barna. At en ikke alltid klarer sette de rette orda på følelser i forhold til søsken og foreldre. Og at arv er en kilde til konflikt. Og ikke minst at vi kan få og bli styrt av dårlig samvittighet.

Cathrine kjenner at hennar gode gamle venn ved namn dårlig samvit er på veg. At eit unnskyld alt ligg på tunga.

Replikken berre trillar ut av henne, og hakk i hæl kjem det dårlige samvitet.

Cathrine har en bestemor som ligger for døden, hun har en mann hun har et vanskelig forhold til, en datter hun bare krangler med og en mor hun føler sviktet under oppveksten. Hun sliter med mange vonde følelser overfor dette. Ett sted forklart så nydelig med få ord;

Ei svart sky seglar forbi hjarta hennar.

Og så kommer det en svensk mann og gir henne den oppmerksomheten hun savner så sårt. Hun blir den viktigste for noen, og hvordan motstår man det?

Jeg syntes dette var en meget sterk bok. Det var som om jeg måtte opp og få luft innimellom. Jeg ble sittende med boken på fanget og bare tenke. Den handler om de vanlige tingene, samtidig som den selvfølgelig gir Cathrine alle problemer på en gang for å sette ting på spissen. Men den handler også hvordan man kan prøve å løse disse vanlige problemene, eller om hvordan man kan unngå dem.

Cathrine kan kjenna seg så storsinna når ho bestemmer seg for å be om unnskyldning, men det endar alltid med at ho berre føler seg lita og dum.

Jeg så på et vis at løsningen Cathrine velger er den løsningen som passer best i en bok. Og det er den løsningen det er lagt opp til. Men jeg tror ikke nødvendigvis den er den rette i et «vanlig» liv. Men den får en til å tenke, og det er det denne boken først og fremst gjør, den får oss til å tenke på hvordan en selv oppfører seg og på sine egne konflikter (som ikke trenger være store for å være et problem.) Den setter lys på helt vanlige ting, og noen ganger er det det vi trenger.

Anbefales!

A wrinkle in time av Madeleine L’Engle

17 onsdag apr 2013

Posted by in Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy, Sci-fi

≈ 4 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

A wrinkle in time er skrevet av den amerikanske forfatteren Madeleine L’Engle. Den er en science fiction roman for ungdom, i utgangspunktet, men er også en bok som passer eldre ungdommer (voksne). Jeg hadde ikke hørt om denne boken før nå og det er med overraskelse jeg leser at dette er en meget kjent, diskutert og kritisert roman som har blitt stadig utgitt siden den ble skrevet i 1962.

(Omtrent) 13 år gamle Meg er storesøster i en familie med tre sønner; tvillingene Sandy og Denny og yngstebarnet, det fem år gamle geniet Charles Wallace. De bor sammen med sin mor fordi deres far har vært borte i over et år. Megs mor, Mrs Murry, er overbevist om at han kommer tilbake selv om de ikke har hørt fra ham det siste året. En kveld tar Charles Meg og hennes venn Calvin med seg for å besøke Mrs Whatsit. Hun og vennene hennes Mrs Who og Mrs Which, drar barna med seg på en redningsoperasjon for å finne faren.

Mr. Murry er en vitenskapsmann som har prøvd en ny oppdagelse som heter å tesse. Kort fortalt har det noe med å reise i tid og rom å gjøre. Han befinner seg nå på en planet som heter Camazotz. Denne planeten er tatt over av den onde IT, og alle beboerne er gjort om til noe som ligner roboter. Dette kalles i romanen å bli tatt over av «The black thing» (en form for ondskap). Denne ondskapen truer også vår verden.

Kanskje jeg ikke skal fortelle mer enn det. Utenom at barna drar ut på en farefull ferd, hvor de også møter godhet og vennlighet. (Og at Mrs Whatsit, Mrs Who og Mrs Which er det som på engelsk heter Celestial beings. Ifølge ordboken kan Celestial oversettes med: himmelsk, overjordisk, guddommelig, herlig, opphøyd. Boken kaller dem også skytsengler.) Denne boken er en science fiction fantasy leser jeg på Wikipedia. Og en roman som regnes som en kristen science fiction. L’Engle var selv kristen og hun bruker blant annet biblelvers for å forklare ting i boken. Samtidig holder hun frem filosofer, forfattere, malere og store tenkere som mennesker som er med på å kjempe mot dette store mørket, eller denne ondskapen.

Jeg likte virkelig denne boken. Selvfølgelig sterkt påvirket av at jeg er veldig glad i kristen fantasy og science fiction. En av mine absolutte favorittforfattere C. S. Lewis er en mester i begge deler, noe Narnia og The Space trilogi er gode eksempler på. Men også det at hovedpersonen var følelsemessig umoden, men likevel veldig smart. At reisen ble forstått best av det fem år gamle geniet, at de møtte strålende eksempler på «gode» aliens og selvfølgelig at det gode vinner til slutt. Jeg anbefaler denne og synes den passer til en liten kosestund i godstolen. En fin bok. Noe svært mange andre også synes – den har blant annet fått mange priser og er filmatisert, blitt et teaterstykke og tilogmed en opera. Den er også den første boken i en serie om Murray familien. (Og er oversatt til norsk med tittelen Litt av en snarvei).

Boken på vent: Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage

16 tirsdag apr 2013

Posted by in Boktema

≈ 16 Comments

Tags

, , ,

Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Skuggen og dronninga av Lars Amund Vaage.

Denne boken har faktisk kommet så langt at den har blitt med meg hjem fra biblioteket. Det er ikke alltid jeg akkurat har lånt de bøkene som står på vent. Mer er det bøker som har stått i hylla mi i evigheter. Men denne skal jeg lese fordi jeg er blitt anbefalt romenen Syngja av samme forfatter, og da var det noen som anbefalte meg å lese denne først.

Jeg har vært litt sløv på lesefronten i det siste men håper det skal ta seg opp litt. En grunn er at mannen min og jeg ser Game of Thrones (nå sesong 2) på opptak, at barnebarnet mitt har vært på besøk og at det har vært så mye å bruke tiden på. En vet, når den dagen kommer at en har et skikkelig lesesug, at en har brukt for liten tid på bøker. Så nå har jeg stort håp for Skuggen og dronninga.

Mikal reiser tilbake til heimbygda, kor han møter igjen bestemora si, Sara, og sonen hennar, Samson. Bestemora blei sjuk for mange år sidan, og kom på sinnssjukehus, og Samson blei også sjuk. Romanen er satt saman av fem forteljingar, og fortel om galskap, kjærleik, mot, psykiatri og nedbrytinga av menneske.

Skarlagenssalen av Helge Kåre Fauskanger

15 mandag apr 2013

Posted by in Bøker, Krim

≈ 2 Comments

Tags

, , , , , , , , , , , ,

Jeg har mange ganger skrevet varmt om Helge Kåre Fauskangers bok; Skrinet. Hans nye bok, Skarlagenssalen står ikke tilbake for den første. Dette er riktig fin historisk krim, med handling fra 1897 og med innslag av kjente personer i historien.

Fra forlaget:

SkarlagenssalenI kjelleren på herregården Ugge i Østfold finnes det et avstengt rom kalt Skarlagenssalen. Presten som lot gården oppføre på 1700-tallet, skal ha solgt sin sjel til djevelen og forsvant sporløst fra kjellerrommet da hans pakt med den onde utløp. Etter sagnet kan ingen tilbringe natten i Skarlagenssalen uten å miste livet eller forstanden. Over hundre år er gått, men i 1897 synes Ugge- forbannelsen å kaste skygge helt til hovedstaden. Rasjonalisten Fredrik Lange har erklært sitt ønske om å avlive myten ved å låse seg inne i Skarlagenssalen en hel natt, tross sterke advarsler. Er det enda et varsel at en snikskytter brått er begynt å hjemsøke Kristianias gater? Med et broket følge rømmer Lange byen og drar til Ugge gård for å utfordre legenden, men ferden skal vise seg å bli skjebnesvanger: Har Skarlagenssalens forbannelse slått til når det umulige skjer?

Dette er den klassiske krimgåten hvor noen forsvinner fra et lukket rom. Jeg hadde ingen ide om hva som hadde skjedd før jeg fikk den selvfølgelige løsningen. Det er logisk, men jeg tror ikke du heller vil gjette som har skjedd!

Forfatteren mottar her, som i Skrinet, et manuskript. Denne gangen er det historien til Oskar Prod Brattenslag. Det handler om da han i unge dager deltok i et mordmysterium og er satt i pennen av ham selv på sine eldre dager. Derfor kan han også se tilbake på noen av hendelsene med historiens gang i bakhodet. Det er en fin synsvinkel å fortelle denne historien i. En følger den unge Oskars tanker og følelser, men med den gamle mannens visdom. Riktig så bra!

Historien tar oss fra Kristiania til Ugge i Smaalenene (Østfold), og til en herregård som skal være hjemsøkt svartebokpresten Ulstadius som bygget gården. Spesielt rommet som blir kalt Skarlagenssalen skal være farlig å oppholde seg i, det er sagt man ikke overlever en natt der. Så den unge skuespilleren Fredrik Lange ønsker å gjøre nettopp det. Han samler sammen en gruppe mennesker, Miss Celia Fay fra England er medium, Oskar er hennes tolk og tar også med seg sin forlovede. Fru Blegestad som eier bygget må selvfølgelig være med, og i tillegg kommer bibliotekaren på universitetsbiblioteket, Lagergren, som er svært kritisk til det unge mediumet. Og til slutt Kapellan Quisling, som har skrevet bøker om åndene, sammen sin unge sønn Vidkun.

Boken er skrevet i en stil som gjør den veldig spennende. Vi får vite en god del om historien rundt reisen til Ugge, om tanker og meninger hos de ulike aktørene og ser at med den brokete forsamlingen må det gå galt på et vis. Men hvordan de ulike bitene hører sammen er det mye verre å finne ut av. En stund tror man det, og en stund det motsatte. Men alt får sin forklaring og ingen tråder blir hengende løse.

Dette er en type krim som minner meg om Sherlock Holmes. Han var også en av hovedpersonene i Skrinet, og denne boken er skrevet på samme måte. Lukkede rom mysterier var også noe Holmes likte å jobbe med. Den er ikke av de groteske og blodige krimfortelingene, noen dør her og og på en grusom måte, men det er mysteriet mer en mordet som er krimgåten. (Det er klart mysteriet og mordet er tett sammenvevd, og har en felles løsning). Jeg anbefaler denne fordi den er så lett å lese, så utrolig spennende og fordi den har så intelligent gåte å løse. En riktig nydelig bok er det.

Boken har jeg fått av Gyldendal.

Mord på kirkegården av Maria Lang

11 torsdag apr 2013

Posted by in Bøker, Krim

≈ 6 Comments

Tags

, , , , , ,

Mord på kirkegården er den fjerde boken av Maria Lang Silke forlag gir ut på nytt. Jeg er så heldig å ha mottatt den som anmeldereksemplar. Etter å ha lest En morder lyver ikke alene, Ikke flere mord og Roser, Kyss og døden (som er de tre Silke forlag har gitt ut) og Tre små koner og Mord i August (som ble gitt ut på Dreyer i henholdsvis -59 og -63) er jeg blitt forelsket i Maria Lang! Dette er krim akkurat slik jeg elsker den.

Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle kriminalkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerne i den lille småbyen, for alle innser at morderen må være en av dem. Christer Wijk og Puck begynner å etterforske drapet, Wijk med sin sedvanlige kløkt og Puck med sjarmerende nysgjerrighet. De oppdager at flere av småbyens innbyggere ikke er det de gir seg ut for å være. Samtidig gjør morderen seg klar til sin neste ugjerning.

Dette var ment å være et kort innlegg om denne boken, men så fant jeg at det jeg sa om de to første bøkene er det beste jeg kan si om disse bøkene. Så derfor blir det en liten gjentakelse:

Selv handlings referatet lar det skinne igjennom at dette er krim fra “gamle dager” uten grusomme detaljer eller voldelige mordere. Her er man sivilisert til det øyeblikk man blir tatt. Kriminalkommissar Wijk løser mysteriene sammen med Puck; han med sin intelligens og hun med sin store evne til å få andre til å prate og til å huske detaljene i det hun har hørt. Sammen er de et par som kunne vært tatt rett ut av Agatha Christies bøker.

Spesielt liker jeg tonen i bøkene. De er skrevet på -50/-60 tallet og karakterene er høflige, omsorgsfulle, egoistiske, grådige, lykkelige og ulykkelige, med stil. De behandler hverandre på en måte som nesten er borte fra vår vanlige omgangsform og de snakker et språk uten vulgære detaljer. De myrder til og med forsiktig og med omtanke, kunne jeg nesten si. Jeg er selvfølgelig glad i bøker “av i dag”. Mye av det nye som gis ut er praktfullt, men Maria Lang og forfattere som Dickens, Christie og mange, mange fler har et språk og en tone i bøkene sine som er borte i dag. Heldigvis vil du vel si, og jeg og, for den slags skyld. Det er klart dagens forfattere ikke skal skrive som dem som levde for femti og hundre år siden. Da er det godt at vi har bøkene deres her, og kan krype ned i en god stol med en bok som gir bare glede.

Kuren av Mo Hayder

10 onsdag apr 2013

Posted by in Bøker, Krim

≈ 13 Comments

Tags

, , , , , ,

Kuren er skrevet av den engelske forfatteren Mo Hayder. (En avstikker, men likevel interessant er at hun sluttet skolen som femtenåring; Mo Hayder left school at fifteen. She worked as a barmaid, security guard, film-maker, hostess in a Tokyo club, educational administrator and teacher of English as a foreign language in Asia. Senere har hun fått en Bachelorgrad i både film og kreativ skrivning.)

I London blir et ektepar funnet mishandlet i sitt eget hjem. Den niårige sønnen deres er forsvunnet. Leteaksjonen og jakten på overgriperen blir en uhyggelig påminnelse om førstebetjent Jack Cafferys egen brors forsvinning for mange år siden. Men det er først når Jack avdekker groteske spor knyttet til nettopp broren, at marerittet virkelig begynner.

Dette er bok to om Jack Cafferty og en direkte fortsettelse fra Fuglemannen. Det er bare disse to som henger direkte sammen. Fra bok tre og videre begynner en ny serie (selv om Jack Cafferty er med der og). Så dette er bøker jeg anbefaler deg å lese i rekkefølge.

** Spoler alert i neste avsnitt!!**

I denne boken får vi vite mer om broren til Jack’s forsvinning. Ewan forsvant da han var åtte og det vel er helt klart at han blir tatt av den pedofile naboen. Spesielt i denne boken er at vi som lesere får følge Ewans historie men at Jack ikke får vite det og vi ser løsningen, mens han må leve vider uten svar. Det var en tøff lesning og enda tøffere var det at Jack satt igjen uten svar.

** Spoiler alert over!!**

Dette er enda en av Mo Hayders briljante bøker. Jeg elsket Fuglemannen og jeg elsket denne. Nå har jeg nettopp fullført Ritualer og jeg elsket den og. Selv om det var veldig rart å begynne på en ny serie og allikevel ha Jack Cafferty som hovedperson. Jeg anbefaler deg virkelig disse bøkene. Jeg husker ikke hvem som tipset meg om dem, men tusen takk likevel!

Boken på vent: Til fyret av Virginia Woolf

09 tirsdag apr 2013

Posted by in Boktema

≈ 24 Comments

Tags

, ,

Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken Til fyret av Virginia Woolf.

Jeg har lenge hatt lyst til å lese den meget kjente forfatteren Virginia Woolf, og da valgte jeg meg denne boken. Men den er blitt satt på vent. Jeg har en følelse av at denne kanskje er litt tung, eller hvertfall komplisert. Men jeg har også hørt mye bra om den.

Romanen foregår på familien Ramsays landsted i Cornwall og stiller farens patriarkalisme opp mot moren som hjemmets engel: Hun legemliggjør den kvinnelige opplevelse av sammenheng og uforanderlighet, på bekostning av selvutfoldelse. Ti år etter morens død kombinerer malerinnen Lily kvinnelig skapertrang med mannlig kraft, skaper form midt i et verdikaos og betaler omkostningene for den utsatte identitet som kunstner og fri kvinne

Bian Shen av Torbjørn Øverland Amundsen

08 mandag apr 2013

Posted by in Bøker, Fantasy, Thriller

≈ 15 Comments

Tags

, , , , , , , , ,

Jeg teller ikke lenger dager.
Ikke måneder. Ikke engang år.
Jeg husker ikke hvor mange liv jeg har levd, men jeg vet nå at jeg aldri vokser opp. Jeg er fanget for å se hvordan disse menneskene får herje med andre, uten at noen griper inn, uten at noen straffer dem.
Jeg er tvunget til å leve i en kropp uten makt, i en verden hvor makt er alt som teller.
De tror på guder overalt, men har aldri møtt en.
Jeg har møtt en, og jeg tror ikke på henne.
Hvorfor har hun skapt meg, hvis hun ikke vil bruke meg?

Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.

Bian Shen er debutromanen til Torbjørn Øverland Amundsen. Den er en ungdomsroman, og den første i en trilogi. Sjangermessig hører den til under fantasy, men den er også en thriller. En meget spennende thriller. Jeg leser den nå som en del av samlesingen i norsk fantasy Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt har startet.

Ville du levd evig, fanget i en barnekropp? Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spedbarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse. Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje.

Hovedpersonen i boken er altså Arthur. En flere tusen år gammel sjel som for første gang opplever å bli 14 år. Barna dør alltid før sin 14-års dag. Så hva har skjedd og hvorfor skjer dette? Heldigvis er de fleste Barna knyttet sammen gjennom et datanettverk og Arthur har en venn å snakke med. Raven sitter også i Rådet og burde være den som har svar.

Samtidig oppdager en mann ved navn Nathaniel at han kan finne 421 personer i verden med et program han har laget. Men han forstår ikke hvorfor han bare finner 421 mennesker og ikke alle? Barna oppdager fort at det er dem han har funnet og ansetter han for både å skjerme informasjonen, men også for å finne de Barna som ikke er tilknytter nettverket. Av alle signalene er det et signal som lyser sterkere enn noe annet, nemlig Arthurs signal. Så nå må Nathaniel, Raven og Arthur finne ut hvorfor og hva som skjer.

Denne boken foregår i vår verden, i dagens Norge og på den måten har ikke Amundsen skapt en egen fantasyverden (som så mange av fantasyforfatterene gjør). Det er som oftest denne typen fantasy jeg faller pladask for, som også i dette tilfellet. Det er når forfatteren snur og vrir på de fysiske lover vi alle er bundet av at den fantasyverden jeg liker så godt blir skapt. Når Arthur må forholde seg til at foreldrene absolutt ikke vil gi han lov til å reise til Paris. Som Arthur må. Og hvor forfatteren da finner opp en konkurranse Arthur liksom har vunnet og som får foreldrene til å gi Arthur lov. I mange fantasybøker ville det å måtte få lov av foreldrene (når du som 14-åring vil reise til et annet land) ikke være et tema. Og jeg synes det er fint når det er et problem som må løses. Der er mange slike eksempler utover i boken, uten at jeg skal fortelle deg om dem. Jeg ønsker heller at du skal lese boken og få oppleve å falle for denne fortellingen selv.

Som sagt er dette en meget vakker bok. I begynnelsen er den delt inn i kapitler som alternerer mellom Arthur, Nathaniel og en Barnesjel som er ukjent for oss i begynnelsen. Etter som Arthur og Nathaniel møtes alternerer kapitlene mellom Barnesjelen og Arthur/Nathaniel (i felleskapittel). Mellom hvert kapittel er der helt svarte sider. Noen som er ganske effektfullt. Spesielt siden det rammer inn opplevelsene til Barnesjelen.

Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!

Boken har jeg fått av Gyldendal