Tags
Albert Camus, Boktema, døden, dødsøyeblikket, Espen Haavardsholm, noveller, selvmord, smakebit på søndag
En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Dette er et boktema hos bloggen Flukten fra virkeligheten. Et boktema hvor du kan finne smakebiter fra en hel rekke flotte bøker. I dag er smakebiten min fra novellesamlingen Dødsøyeblikket og andre noveller av Espen Haavardsholm. Jeg har satt meg fore å lese mer noveller og gjør det med en novelle nå og da, akkurat nå er det denne boken jeg plukker fra.
Det kommer til å bli en geocaching-søndag på meg i dag, og resten av helgen har ikke heller bestått av så mye lesing. Litt, men mest andre ting. Det beste var at jeg har ryddet i biblioteket og samlet sammen to esker med bøker jeg skal gi til den lokale gjenbruksbutikken. Det var en jobb jeg har utsatt lenge.
Smakebiten er fra novellen: Det franske blodet (og er et sitat av Albert Camus)
Det finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: selvmordet. Å avgjøre om livet er verd å leve eller ikke er å svare på filosofiens grunnspørsmål. Resten – om verden er tredimensjonal, om ånden har ni eller tolv kategorier – kommer senere. Slikt blir bare lek. Først må man besvare hovedspørsmålet.
Roy skal ha sett ei svarthåret jente som ble tatt stående, opp mot den røde granittmuren under Sannerbrua. Allerede i løpet av det første frikvarteret har dette ryktet rukket å spre seg i skolegården på Ila. I Silkeborg på Jylland fins det utstilt to uvanlig godt bevarte moselik, «Ellingpiken» kalles den ene, «Tollundmannen» den andre. Hit til det lokalhistoriske museet kommer et københavnerpar, stridslystne, strindbergske, han omlag femten år eldre enn henne. Karin er innlagt på Sørlandet sykehus, hun ble funnet under senga si av dem som kom med frokosten, sammenkrøpen i nattkjolen og helt forvirret. Nå skal eldstesønnen komme ned fra Oslo og bli helga over. Hvordan kommer det til å gå? Hver gang er det som noe går i stå mellom dem, en liten mislyd som blir til noe mer. I seksten dypt personlige noveller skildrer Espen Haavardsholm utsatte øyeblikk i livet; øyeblikk da tiden gjør seg nådeløst gjeldende som dødens følgesvenn.