Tags
2000, du tilhører meg, england, Eveline Enger, fuglemannen, Jack Cafferty, Jack Larsen, krim, krim lest i 2013, krim og spenning, kuren, london, Mo Hayder, norge, Penny Hancock, politi-krim, psykologisk thriller, rene hender, thriller, Ulrik Høisæther
Det er jammen på tide å skrive om hvilke krimbøker jeg leste i februar. Plutselig var det mars uten at jeg hadde klart å følge med. Jeg er egentlig et sted i livet hvor det hadde vært godt med stillhet og fred, men slik er selvfølgelig ikke hverdagen. Denne og neste uke er supertravle. Jeg har bestemt meg for å legge meg tidlig, for i hvert fall å få nok søvn og være opplagt på den måten. Det hjelper litt det og. Hvor mye lesing det blir er en annen sak. Jeg har brukt å lese mye hvert år, men jeg ser at dette året byr på utfordringer som gjør at jeg ikke kommer til å få lest like mange bøker. Men det er et valg det og. Men over til krim i februar:
Rene hender av Ulrik Høisæther
Eveline Enger har etablert en ny tilværelse med ny jobb i meglerhuset Acora Securities, ny leilighet og ny kjæreste. Hun forsøker å tenke positivt, slik psykiateren hennes har formant. Forsøker å fokusere på karrieren. Men det blir vanskelig når fortiden nekter å la henne være i fred. Jack Larsen i Økokrim etterforsker et brutalt drap på finanstoppen Gabriel Grimsmo, og Jack vender seg nok en gang til Eveline for å få innsidekunnskaper fra den lukkede finansbransjen.
Dette er den andre boken om Eveline Enger og Jack Larsen. De to er et merkelig par, men de får likevel samarbeidet om ting (eller løsning av krimgåter) til å fungere. Høisæther jobber selv med finans og det synes jeg merkes i bøkene. Den delen som omhandler Evelines jobb er skrevet på en måte hvore du ser at forfatteren har kunnskap om emnet. Om det gir meg et mer positivt bilde av finansmiljøet er noe helt annet.
Jeg likte veldig godt den første boken. Denne slet jeg mer med å komme igjennom. Evelines «påstått døde» far dukker opp igjen og han er veldig hemmelighetsfull med hva han driver med. Til det irriterende hemmelighetsfull. Samtidig er Jack flyttet til Økokrim, men vil egentlig jobbe med drap, og det blir en konflikt der og. Jeg vet ikke. Det er en OK krim, men ikke så mye mer.
Fem lik blir funnet på en øde byggeplass i London. Førstebetjent Jack Caffery tar saken, men han møter motstand innad i politiet og må kjempe mot sine egne demoner. Det er bare et spørsmål om tid før morderen slår til igjen. Boken er forfatterens debutroman og den første romanen om Jack Caffery.
WOW for en bok er den første tanken min her. Denne bare elsket jeg. Den er skrevet på en måte som får deg til å involvere deg og som gir deg ønsker om å skynde på etterforskerne for å finne morderen. Mordene er interessante, litt grusomme, men mest spennende, og etterforskningen smart og kløktig, men selvfølgelig med en etterforsker som roter det til for hovedetterforskeren Jack Cafferty.
Så, midt i boken er historien over. Jeg ble virkelig overrasket, men selvfølgelig har forfatteren en god «twist» tilgjengelig! Og boken blir enda mer spennende. I tillegg har selvfølgelig Jack Caffert, om ikke et lik i skapet, så hvert fall en forhistorie som former han, plager han og gir han ekstra utfordringer. Jeg har begynt på bok 2; Kuren og der må han nok stå ansikt til ansikt med spøkelsene sine. Etter at jeg hadde lest denne boken bestilte jeg straks de to neste bøkene av Mo Hayder. Han er nå min nye krimfavoritt og jeg gleder meg over at han har skrevet åtte bøker til!
Du tilhører meg av Penny Hancock
Utad er Sonia avbalansert og veltilpasset. Hun er gift med en lege og har en voksen datter. Men innvendig truer kaoset med å ta overhånd. Da den unge Jez ringer på døren for å låne en uvanlig LP-plate, brister det for Sonia. Han minner henne om Seb … Minnene veller fram, og Sonia blir revet med tilbake til tenårene, da hun gjorde alt for å få Seb til å legge merke til henne. Mens familien leter desperat etter ham, sitter Jez fanget hos Sonia. Vrangforestillingene hennes blir stadig farligere. Jez tilhører henne, og hun har ikke tenkt å gi slipp på ham.
Du tilhører meg er en psykologisk thriller mer enn det er en krimroman, men den funket ikke som thriller for meg og ligner mer på krimromanen enn noe annet. Boken handler om Sonia som bor i Elvehuset (huset hun vokset opp i) ved Themsen. Mannen hennes vil selge huset og Sonia protesterer. En dag kommer 15 årige Jez innom for å låne en LP-plate. Og Sonia stenger ham inne på et rom. Hun kontrollerer ham ved hjelp av medisiner, pot og gaffateip i et rart virvar. I helgen kommer mannen hennes og datteren hjem og da smugler hun Jez ut i garasjen hvor han må ligge i trekk og kulde til han blir syk.
I boken er det stadige tilbakeblikk på Sonia og en som heter Seb. En forstår på et vis at han er død, men hvem han er og hvorfor Sonia er så opptatt av ham får du ikke vite før i slutten av boken. Det ødelegger for fortellingen. Det at en ikke forstår hvorfor Sonia holder Jez fanget eller hva hun vil med ham svekker historien. Så for meg ble det en bok om en kidnapping og ikke noe mer. Det gjør at du kan lese boken selv om du ikke tror du orker en thriller.
Jeg har lest en bok til; Silkehuset av Anthony Horowitz. Men den får et eget innlegg.
Elin said:
Tiden går så alt for fort!
astridterese said:
Huff, ja. Det er helt sikkert!
Anita Ness said:
Spennende å lese om månedens krim samlet slik… Ser du opplever Du tilhøre meg annerledes ann andre jeg har lest—så da er jeg spent, for den ligger i ventebunken min for mars.:)
astridterese said:
Ja, jeg så også at flere hadde en annen opplevelse enn meg. Jeg ble på en måte ikke «skremt» eller noe lignende. Det var stort sett bare kjedelig 😀
Anette said:
Mange gode tips her!! For meg er det nok mars som blir den store krim-måneden 🙂
astridterese said:
Ja, det tror jeg det er for mange. Jeg leser krim på sengen hele året. Men det er klart det er noe spesielt med påskekrim. 🙂
rufsetufsa said:
Mo Hayder skriver som et råskinn. Mørk og dyster. Akkurat som jeg liker det. Har lest Fuglemannen, Kuren og Tokyo. Flotte bøker. Og Mo Hayder er dessuten en kvinne:)
astridterese said:
Å!! Hva man kan gå glipp av og bli overrasket over. Vet du, det ante jeg ikke 🙂
beroene said:
Så bra at fleire har sans for Mo Hayder! Har du lest Tokyo? Den slo meg nesten heilt ut!
Men eg må «arrestere» deg litt: Hayder er ingen HAN. HO er dame, ei riktig søt og blid dame. Faktisk.
astridterese said:
Jeg er ikke kommet til Tokyo enda. Jeg holder på med Kuren og har tenkt å lese dem i riktig rekkefølge. Jeg fryder meg over at jeg har så mange igjen 😀
Melusine said:
Livet er travelt! Akkurat nå hadde jeg en halvtime til disposisjon og kunne ta en bloggrunde 🙂
Spennende krimbøker du har lest, det blir vel noen i mars også? Jeg holder på med en denne måneden som er overraskende spennende. God fredag!
astridterese said:
Huff, ja. Det er det virkelig!
Det blir absolutt flere i mars. Nå holder jeg på med Kuren til Mo Hayder og skal lese flere av henne etterhvert. Jeg har en stabel med krimbøker på soverommet og de må jo leses 😀
Pingback: Kuren av Mo Hayder | Betraktninger
Pingback: Kuren av Mo Hayder | Betraktninger