Fred i tusen biter er den nyeste ungdomsromanen til av Anneli Klepp.
Livsbejaende roman om hvordan et møte kan forandre livet vårt, uansett hvor mørkt det ser ut. Norah holder knapt ut å være seg selv. Det er som hun er sperret inne i fortiden og ikke kommer ut. Og det er ingenting hun kan gjøre. Ingen hun kan snakke med. Hun føler seg naken, sårbar og helt alene. Einar er på feil sted til feil tid. Han overbeviser seg selv om at det han har sett, ikke angår ham. Men livet blir mer og mer ubehagelig, både hjemme og på trening. Hva er galt med ham? To parallelle historier. To liv får en ny retning. En bok om vennskap og forandringer og om å finne sin vei ut av mørket.
Jeg trodde først at dette var en bok med to parallelle historier hvor de to møter hverandre til slutt. Men det var det ikke. Norah og Einar sliter med hver sine ting og «løsningen» er individuell. Jeg kunne ha skrevet denne omtalen ved hjelp av sitater fra boken. Der var så mange utrolig fine tanker, uttrykte følelser; både negative og positive, og glimt av håp og kjærlighet i denne boken at det er vanskelig å favne alt i en omtale.
Det der er ikke noe spørsmål, tenkte Norah. Det er bare ord som har gått seg vill foran et spørsmålstegn
Norah har en mor som har trukket seg helt tilbake fra verden etter at sønnen hennes druknet. Morens kjæreste, Paul, er den som blir omsorgsperson for Norah, men hun venter egentlig på at han også skal forlate henne. I tillegg blir Norah mobbet på skolen.
Einar ser at Norah blir mobbet og føler skyld fordi han ikke griper inn. Samtidig sliter han med å føle seg mindre elsket enn storesøsteren sin, med å følge opp kravene fra trener Nilsen, og med å rette opp at han skremte en gammel dame med nesten å kjøre på henne med sykkelen.
Kunne det være sånn undret han da tankene streifet Norah, at fordi han så inderlig vel hadde tålt den urett som ikke rammet ham selv, så begynte uretten å forfølge ham…?
Boken handler om å være tenåring, om å vokse opp i en familie hvor ikke alt er til det beste, eller hvor en føler seg ensom og tilsidesatt. Den handler om krav andre stiller, den handler om å bli mobbet, om å kanskje få en venn, og om å våge å tro at andre mennesker faktisk bryr seg om en.
Einar vaiet som et vissent blad i ferd med å løsne fra greinen det hang på. Han visste bare en ting: Å være menneske var ikke hans sterkeste side.
Norah har en redd liten fugleunge i brystet som gjør at hun ikke våger å tro på andres snillhet. Heldigvis viser det seg at Einars storesøster forstår Norah;
Hun smilte vagt da hun kom på hva Eirin hadde sagt. Litt bedre er mye bedre enn ingenting.
For både Einar og Norah blir dagene lysere. Det er ikke mulig å reparere de sårene de bærer på raskt og enkelt. Men starten kan vise seg å tilby håp.
Have faith. Det kommer gode dager. Kan du føle det?
Dette er en sterk bok, men sterke og veldig såre følelser. Den føles til tider håpløs, men som det siste sitatet viser er der håp.
bokbloggeir said:
Oj…. Dette hørtes VIRKELIG ut som en god bok. Jeg må ta en prat med «dealeren» min på Gyldendal tror jeg. Jeg slukte blogginnlegget, og det lover jo svært godt. Takk for fint boktips!
astridterese said:
Så bra! Ja, det er virkelig en god bok!
Anette said:
Nydelig bokomtale, og omslaget var jo bare helt fantastisk 🙂 SV: Absolutt!! Selv om det er litt trist og vemodig er jeg mer enn klar for nye utfordringer 🙂
astridterese said:
Tusen takk! Ja, jeg synes også coveret er fint 🙂
siljeblomst said:
Denne høres veldig fin ut!
astridterese said:
Ja, det er den 🙂