Kentauren er en science fiction roman av den norske forfatteren Odd Eirik Næss. Det er en spesiell bok, filosofisk, morsom, spennende, anderledes og rar. Og alt i positiv mening.
Jorda, 2060. Jordas elite har reist til Mars, og resten av jordas innbyggere befinner seg på en planet som mest av alt minner om en permanent global alternativmesse. Etter at den gjennom-strukturerte Ask møter telluskvinnen Fest kastes han ut på en indre og ytre reise som tar han fra Mars til kaotiske Tellus. Her oppdager han bl.a. sex, sjokolade og andre sanselige undere som er utryddet på Mars.
Jeg leste om denne boken på bloggen til KNIRK og falt med en gang for setningen; Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt. Da måtte jeg jo bare lese den!
Vi befinner oss på Mars, året er 2060 og selv om befolkningen på Mars er mennesker fra jorden har de i løpet av århundrene utviklet seg til det de selv mener er et høyerestående folkeslag. Marsistene har ryddet bort sex, foreldre, mat, følelser og alt annet som kan forstyrre individet. Ask, som er hovedpersonen i denne boken, har fått den høye stilling å være oppdrager. En person som tar seg av et barn, her; Alfa, de første årene før hun/han blir sent avgårde på skole. Det er i denne sammenheng han møter Fest. Ask må avlive Uma, Alfas Tellus-kjæledegge. For oss; menneske. Og henter med en gang en ny, denne heter Fest. Fest blir en plage for Ask, mens han samtidig får følelser for henne.
På grunn av dette blir Fest sendt tilbake til jorden. ikke lenge etterpå dør Alfa i en ulykke og Ask får store problemer da han ikke får sørge over henne slik han har behov for. Etterhvert blir han sendt til jorden, nesten som straff. Og det er her Asks reise begynner.
Odd Eirik Næss har skrevet om et ikke-dualistisk livssyn på siden til Flux forlag, og jeg kjenner igjen tankene hans i boken. Spesielt la jeg merke til; hvordan vi kan ”oppgradere vår selvforståelse” og ikke leve ”i øyeblikket” men ”som øyeblikket”. Ask møter flere mennesker på Tellus som forteller han om deres livssyn og det er her boken går over til å bli filosofisk. Men det er helt ok, det passer inn i Ask sin søkning etter et liv han ikke fikk på Mars. Hans oppdagelse av kjærlighet, av tap og av hvordan vi kan leve i en verden som ikke er trygg, sikker og gjennomregulert.
Dette er en fornøyelig liten bok, på bare 160 sider, men med et stor innhold. Næss og jeg er på to ulike steder når det gjelder livssyn, men vi kan møtes ved mange av tankene for det. Han er også svært dyktig i å uttrykke disse tankene på en måte som får leseren til å tenke, og som får leseren til å forstå. Denne boken anbefaler jeg, både science fiction fans, men mest lesere som ønsker å bli utfordret på hva som betyr mest for dem av den frie tanke og frie virkelighetsforståelsen eller fastlagde rammer.
Boken har jeg fått av Flux forlag
Boken på vent, som er et boktema hos Beates bokhylle, er denne uken De glemtes forbund av Mia Ajvide. Denne har jeg hatt i bokhyllen en stund. Den har stadig blitt dratt frem og sett på, mest fordi coveret drar meg til seg, men enda mer i dag da jeg tok meg tid til å lese hva den handler om. De glemtes forbund er et forbund av mennesker som har blitt glemt. Helt glemt, av foreldre, ektefelle, jobb osv. Hovedpersonen i boken, Jack, kjemper for å bli sett igjen, og møter andre glemte som hjelper han. Dette hørtes ut som et fantastisk plot for en bok og nå skal jeg ta den med meg på juleferie.Jack elsker livet sitt. Han elsker sin kone, Aino, og livet med henne i huset ved sjøen. Og han elsker jobben sin som guide på det gamle Myntholm-slottet. Men en dag, plutselig og uventet, blir alt ødelagt. Aino kjenner ham ikke igjen, og jager ham ut av huset deres, kollegaene hans kjenner ham heller ikke igjen, og moren hans truer med å ringe politiet om han ikke slutter å følge etter henne.Artur, morens nabo, den eneste som gjenkjenner ham. Arturs lille leilighet blir det eneste trygge stedet for Jack i dette nye livet hans, som har blitt fremmed og vanskelig. Jack fatter snart interesse for familien Ribe, som bodde på Myntholm på 1800-tallet. Det er spesielt skjebnen til den vakre datteren Anna som opptar ham. Hun døde på mystisk vis sytten år gammel, og hadde var etter all sannsynlighet psykisk syk før sin død. Heldigvis møter Jack Marie, som umiddelbart forstår hva som er galt med ham før han innser det selv.Fordi, akkurat som Jack, er Marie også en glemt person. Etter hvert som situasjonen tilspisser seg, avdekkes overraskede hemmeligheter omkring familien Ribe, og Jack bestemmer seg for å kjempe seg tilbake til Aino, for enhver pris. Mia Ajvides roman har en drømmeliknende magisk spenning som balanserer mot det realistiske.
Skiveverdenen er en serie innen humoristisk fantasy som består av (hvis jeg har klart å telle riktig) foreløpig 38 bøker. Jeg har som sagt lest de åtte første, pluss tre «ungdomsbøker» og 
