Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om min favorittforfatter på K. Og da er det helt komplett umulig å komme utenom…

Stephen King

Stephen Edwin King (født 21. september, 1947) er en amerikansk forfatter, best kjent for sine enormt populære grøsserromaner. King debuterte med romanen Carrie i 1974. Den ble en populær film og banet vei for Ondskapens hotell (The Shining), som var Kings tredje roman og som ble filmatisert av Stanley Kubrick. Litteraturkjennere mener at Kings suksess dels skyldes hans muntlige og humoristiske språk, dels hans evne til å skape karakterer. Kings romaner handler om alt fra vampyrer, monstre og gjenferd til utenomjordiske vesener og «vanlige» mennesker som blir gale. På grunn av sin produktivitet (han kan skrive opptil flere romaner i året) utga han en rekke bøker under pseudonymet Richard Bachman. Da det ble avslørt av King og Bachman var samme forfatter, eksploderte salget også av Bachman-bøkene.

Jeg har skrevet et lengre innlegg om Stephen King som du finner her.

Av alle bøkene hans liker jeg Det mørke tårn best:

Hovedpersonen i det mørke tårn, Roland av Gilead, gir seg ut på en reise hvor han forfølger den sortkledte gjennom en øde og ødelagt verden. En “westernverden” hvor Roland er den siste revolvermannen. Verden har gått videre, den har blitt en farlig verden, en verden etter den store krigen. Roland har en ensporet tanke, han skal til det mørke tårn. Uansett hva han møter på veien, og selv om han vet han ikke kommer tilbake, det mørke tårn er målet. På veien finner han Odetta (Detta, Susanne – hun skifter navn etter hvert som historien skrider frem), Eddie og Jake som blir hans følgesvenner gjennom bøkene. Roland lærer dem opp til å bli relvolvermenn, både fordi de må (verden er farlig) men også for å lette Rolands ensomhet som den siste.

Mer finner du her.