Tags
1960, apartheid, barnepiken, historisk, Kathryn Stockett, rasisme, USA
Barnepiken er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren Kathryn Stockett i 2009. Historien er satt til tiden rundt 1960 og den handler om svarte amerikanske tjenestepiker i hvite amerikanske hjem.
Denne romanen beskriver forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. Tjueto år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere, og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres.
Skeeter er en ung, oppegående kvinne i et samfunn preget av rasisme og apartheid. Denne historien forteller om hvordan hun går til angrep på måten de svarte hushjelpene og barnepikene blir behandlet i sørstatene i USA på 60-tallet. Den forteller oss nok også noe om hvordan enkelte mennesker har det i dag, men den bruker 60-tallet og den rasismen som rådet da til å fortelle oss noe om vår egen hverdag. Eller hvert fall om hverdagen til mange svarte kvinner idag.
Jeg likte denne boken selv om jeg føler at mye var veldig lettvint behandlet og løsningene var lettere å oppnå enn det jeg tror det hadde vært i virkeligheten. Men jeg synes det er viktig med bøker om rasisme også i dag. Vi er «alle» fulle av fordommer mot mennesker med et annet utseende enn oss selv og selv om det ikke går så mange svarte barnepiker rundt i våre gater er det nok av utenlandske vaskehjelper og asiatiske au paier her til at vi burde ta innover oss hvordan vi behandler dem.
Dette kan godt være en bok som kan åpne øyene våre for hvordan «jeg» behandler min neste. Hvis vi vil se. Og det er vel det store spørsmålet. Jeg anbefaler deg boken, og vil gjerne høre hva du fikk ut av den?
Det med lettvinte løysningar kan eg kjenne meg igjen i når det gjelder denne boka, men den vvar òg veldig interessant, og heilt klart ei bok eg ville anbefale vidare. 🙂
Jeg likte den også og syntes det var en fin historie. Det er også veldig mange som låner den på biblioteket 🙂
Jeg synes The help (jeg leste den på engelsk jeg da) var fornøyelig. Jeg leste den fort ut. Jeg synes boken er bedre enn filmen. Jeg kan ikke huske jeg tenkte over at løsningene var lettvinte. Det jeg husker aller best er hvor sint jeg var over hvordan mørke ble behandlet, jeg nærmest freste da jeg leste om de slemme, late, rike konene og hva de sa og gjorde til hushjelpene sine. Jeg boblet av sinne da jeg leste!
Du har helt rett i at vi burde ta innover oss hvordan vi behangler andre, som utenladsnke vaskehjelper og da dette temaet er aktuelt i dag også! Jeg synes rasismen går begge veier jeg da, at innvandrere er fordomsfulle og negative til oss nordmenn også og at det går begge veier i dag. Det er jo litt ‘morsomt’, da det under 60-tallet var utelukkende de hvite som hadde rett til å synes noe og nå har innvandrere og fremmed kulturelle mennesker full rett til å si hva de synes om oss ‘dumme nordmenn’ også. Selv er jeg fordumsfull, og jeg vet det selv, men det er jeg mot alle, også nordmenn.
Det beste med The Help er at den er så morsom. Den tar for seg et alvorlig tema, som du nevner også er aktuell idag i Norge også, og den klarer samtidig å få meg til å gapskratte høyt. Jeg likte også menneskene forfatteren har skapt, hyggelige, morsomme og intelligente hushjelper. Selv om de er fiktive fikk jeg respekt for dem.
Jeg er stort sett enig med deg 🙂 Jeg syntes også det var morsomme deler av boken og jeg likte best fortellingene til de svarte hushjelpene.
Jeg tror også at jeg har fordommer, men jeg prøver så godt jeg bare kan å være respektfull og vennlig mot de menneskene jeg møter, uansett hvem de er.
Jeg prøver (så klart) det jeg også og heldigvis(!) føler jeg at jeg lykkes med å være snill og hyggelig også.
🙂 Det er jeg helt sikker på at du gjør!
Jeg husker konkret hva jeg tenkte om løsninger, men jeg husker spesielt at jeg tenkte at boken var veldig bra, til tross for at jeg allerede hatt sett filmen og visste mye av det som ville skje. Det er som du sier viktig å belyse rasisme i dag, og jeg liker hvordan du påpeker at selv om sorte barnepiker ikke er så vanlig så har vi nok av rasisme i vår hverdag. Det vil nok alltid være et like aktuelt tema, tror jeg.
Er også enig med Stjernekast om at den er morsom! Jeg levde meg inn i denne boken, følte med karakterene: lo sammen med dem, gråt sammen med dem.
Kort sagt fikk jeg en veldig god leseopplevelse fra The Help.
– Katrine
Enig 🙂
Jeg likte boken og vil anbefale den selv om jeg syntes løsningene var enkle. Det kan de være i bøker, hvert fall dem som bare er fantasi, uten at det trenger å ødelegge noe .-)
Åh, jeg syns den boken var kjempefin, rørende og varmhjertet! Jeg likte faktisk filmen også, og det er ikke ofte jeg liker filmer basert på bøker fordi de aldri får med seg det essensielle 😀
Nå har jeg fått sett filmen og. Jeg likte den og syntes det var en god film. Det er ikke alltid filmer basert på bøker funker. (Hvert fall ikke når en har lest boken først!)
Hei! Jeg likte boka veldig godt, selv om jeg synes noen av personene var litt vel karikerte. Har skrevet om den her: http://knirk.no/2010/06/barnepiken/
Ja, jeg er enig i at noen av dem var det. Men jeg syntes også det var en fin bok 🙂
Boken har jeg ikke lest, men sett filmen som jeg syntes var bra og en tankevekker.
Momentene du nevner er absolutt til ettertanke!
Takk, Melusine! Jeg har også fått sett filmen nå og det var fint å ha lest boken først. Men det var en fin fil.
Denne har jeg ikke lest enda, men den er på listen min! (min veldig lange liste) Er helt enig med deg i at det er viktig å tenke litt over rasisme i dag også. Tror veldig mange har fordommer uten å helt tenke over det selv.