En ny søndag og en ny smakebit fra boken jeg leser. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten. Akkurat nå skal jeg til å begynne på Åndejegerne, bok 1 av Magne Hovden. Den begynner slik;

Bare mørke. Tiden eksisterer ikke. Ingenting eksisterer her. En evighet av ingenting. Så mørkt … Men jeg er ikke død. Nei, for jeg er … Jeg er Døden. Og jeg kommer. Hører du, Eirik? Jeg kommer …

Den lave, hese stemmen forsvant sakte, som om noen skrudde ned lyden på en radio. Den ble erstattet av … Noen som gråt? Eirik Ferder beveget seg ikke. Han kunne høre andre stemmer nå. Han konsentrerte seg om ikke å gli tilbake i det ubevisste, og forsøkte å sanse omgivelsene. Han lå på et gulv. Et kaldt og hardt gulv.

Norske Eirik, Günther fra Berlin og Lizzy fra New York fyller alle 13 år på samme dag. Men på denne bursdagen våkner de opp sammen i et fangehull. Det skal vise seg at de fra fødselen av er utvalgt til å bli åndejegere. Nå skal de lære, kreftene og kunnskapen fra de eldre åndejegerne skal overføres til de yngre