Det var med spenning jeg åpnet Fanget av E. L. James. Spenning fordi jeg har hørt så utrolig mye negativt om den, og samtidig ser jeg at noen bokbloggere mener den ikke er så ille som mange skal ha det til.

Litteraturstudenten Anastasia Steele skal intervjue den kjente entreprenøren Christian Grey. Hun syns han er svært attraktiv, men samtidig ganske skremmende. Hun syns møtet deres gikk dårlig, men så tropper Grey opp på jobben hennes og inviterer henne med ut. Dette er begynnelsen på et forhold hvor den uskyldige Anastasia er sjokkert over hvor tiltrukket hun er av ham, samtidig som Grey er hjemsøkt av indre demoner og av behovet for å ha kontroll. Etter hvert som forholdet utvikler seg, oppdager Anastasia mer om sitt eget begjær og om Greys mørke hemmeligheter.

Boken handler om at litteraturstudenten Anastasia Steele, ad omveier, havner i en situasjon hvor hun må intervjue den unge og svært rike Christian Grey. Ana blir fascinert av Mr. Grey, og da han dukker opp på hennes arbeidsplass begynner hun å forstå at tiltrekningen er gjensidig. Forholdet dem i mellom blir likevel vanskelig fordi Mr. Grey er en Dominant som vil ha en kontrakt på hvordan forholdet dem imellom skal se ut. Han vil dominere Ana totalt og ha kontroll på svært mange sider av livet hennes. Ana er veldig uskyldig og går først med på noen av reglene til Mr. Grey, men etterhvert blir det klart at hun ønsker seg mye mer av forholdet deres.

Min første tanke om boken handler om ting jeg har hørt. For eksempel er det flere som har hengt seg opp i at Anastasia, Ana, biter seg i leppen og at dette er irriterende. Det irriterte ikke meg. Derimot syntes jeg rødmingen gikk noe over styr. Det var som om alle følelser måtte uttrykkes gjennom også å rødme. For å si noe positivt; Ana var svært opptatt av hva som er skjedd med Christian, Mr. Grey, i de fire første årene – før han ble adoptert, og det tilførte en dimensjon jeg ble overrasket over. I tillegg bruker forfatteren Ana’s «indre gudinne» til å kommentere mye av det som skjer. Det moret meg og mange ganger syntes jeg kommentarene til denne gudinnen forklarte mer om Ana enn hva hun utrykket selv.

Så var det sexen da. Den var jo… spesiell, til tider. Men den passet inn, det var ikke som andre bøker jeg har lest hvor sex er lagt til uten at den passer inn i historien. Jeg følte dette var en bok om et forhold hvor en viktig ingrediens var sexen mellom disse to voksne menneskene, og da var det ok. Boken må vel likevel kunne kalles en «mykporno»-roman (?), slik at hvis du har tenkt til å lese den så er du hvert fall forberedt på at den inneholder mye sex.

Boken minner meg om en Harlequin bok eller det som før ble kalt legeroman. Den er selvfølgelig ikke stor litteratur og vil ikke kunne bli det. Jeg må nevne selve språket i den sammenhengen, fordi det er ikke så bra som det kunne vært. Det blir mye gjentakelser og klisjeer. Men den er helt ok. Jeg likte den og slutten på boken gjorde at jeg absolutt må lese bok nr 2. Jeg må jo vite hvordan det går! Så hvis du ikke er skvetten i forhold til å lese om noe utradisjonell sex og synes at en legeroman er ok tidsfordriv, er dette en fin bok å slappe av med.

Jeg har fått boken fra Gyldendal.

Andre bokbloggere er, fra veldig til litt, uenige med meg. Her er eksempler på hva de har skrevet:

Solgunn sitt
KNIRK
Bokelskerinnen
Hverdag