Tersias er skrevet av den britiske forfatteren G.P. Taylor. Graham Peter Taylor, som han egentlig heter, er forfatter av de bestselgende romanene Skyggemaneren, Malurt og Tersias. Før han begynte å skrive på heltid, var han en anglikansk prest i landsbyen Cloughton i North Yorkshire.
Bøkene reflekterer Taylors tro og innebærer kristne ideer og tanker; som Legenden om Narnia av CS Lewis. Taylor begynte å skrive for å skape en motvekt det økende antallet bøker som Harry Potter og Buffy the Vampire Slayer. Han trodde disse bøkene oppmuntret barn til å undersøke det okkulte. Bøkene til Taylor har også blitt heftig kritisert, fordi mens Taylor har hevdet å være «en autoritet på hekser og hedninger», har hans bøker har blitt sett på som støtende for enkelte av dem. De mener bøkene beskriver dem som en gruppe som blir lurt av djevelen.
En komet har så vidt bommet på jorda. Det har ført til kaos i London, og byens innbyggere frykter verdens undergang. Det blinde gutteoraklet, Tersias, har spådd kometens komme og ser visjoner av framtiden gjennom mørket. Etter hvert som hans krefter vokser seg sterkere, kommer folk som prøver å utnytte dem: Malachi, en bløffmaker av en trollmann, Jonah, en desperat landeveisrøver, og lord Malpas, som selv besitter mystiske krefter. Men ingen er klar over den langt mørkere kraften som piner Tersias sjel.
I denne boken fant jeg svært lite som tydet på kristne tanker og ideer, før helt mot slutten av boken. Jeg ville likevel si at en ikke forstår det er det som er ideen bak uten at man visste det på forhånd. Det blir snakket om et hus og en dame som stråler av fred og kjærlighet, i tillegg til at hun helbreder alt. Huset åpner og lukker dører og porter selv, slik at tankene først går til magi.
Jeg er veldig glad i Legenden om Narnia og synes det er fint med bøker som fremmer kristne verdier. Men jeg finner ikke eller får ikke tak i den stemmen i denne boken. Jeg er heller ikke enig i at det skulle være noe galt med Harry Potter på noe sett og vis. Det er også bøker jeg er glad i. Jeg er litt usikker på om den beste måten å skrive bøker på er å bruke dem som protestskriv. Ikke det, Tersias er en ok bok. Den handler om tre, nesten gatebarn, en trollmann og en gutt som er besatt av, det som skal være, en ond ånd.
Boken viser et London hvor kloakk og skitt flyter i gatene, hvor henging enda er en vanlig straff, og hvor adelen har stor makt. Sånn sett er den et reelt bilde av hvordan London var. Og på den måten fungerer den. En ønsker at disse tre, og etterhvert fire barna skal få det bedre. Det er spennende når de må sloss og kjempe både for eiendeler og for livet. Og så slutter det totalt usannsynlig. Så en passe fornøyelig bok, vil jeg si. Taylors andre bøker er bedre.
bjorgmi said:
Eg har aldri høyrd om verken forfattaren eller boka, men må seie at det du skriv om å skrive ei bok som eit protestskriv, kunne vore utgangspunkt for ei interessant diskusjon om kva som skal vere bøkene si rolle.
astridterese said:
Du har rett. Jeg tror mange gode bøker begynte som en protest og jeg tror det er en viktig rolle bøker kan være med på å fylle.
At jeg ikke syntes det om denne boken er vel hele tåpeligheten i å skrive en bok som protest til Harry Potter. Spesielt siden han overhodet ikke har fått det til.
Dette er en bra bok, men den har ikke fått til det den ønsket å være.
Knirk said:
Takk for gode tips! Jeg har lest Frostøyboka til Hagerup, og likte den godt. De andre har jeg ikke lest.
astridterese said:
?
bentebing said:
Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren, men jeg liker din refleksjon omkring den! Noen bøker klarer jo å skape noe nytt ved å lage en motsats til det opprinnelige verket, men da skal det virkelig være bra eller ha et tydelig budskap om et alternativ. Slik jeg leser din melding, så klarer ikke forfattern det, denne gangen. – men du får fram budskapet:-)
astridterese said:
Ja, det må være en sammenheng, eller en klar stemme i protesten. Og hvert fall noe som gjør at man forstår koplingen. Det er der en total mangel på her 🙂
Pingback: Det er mandag! Hva leser du? « Betraktninger
Pingback: Det er mandag! Hva leser du? | Betraktninger