Tags
21.12, 21/12, dommedag, Dustin Thomason, epidemi, kalender, Los Angeles, maya, mayakalender, sykdom, USA
12/21 er skrevet av den amerikanske forfatteren Dustin Thomason. Den handler om Mayakalenderens slutt den 21.desember 2012 og leker med ideer om ting som kunne skjedd rundt denne dagen.
I mange tiår har 21 desember 2012 stått for dommedag. Det er datoen, hevder dommedags-profetene, da den gamle Mayakalenderen spår at verden går under. Bare to uker før dette, er alt rolig i Los Angeles. Dr Gabriel Stanton følger sine faste morgenrutiner på vei til jobben ved laboratoriet hvor han forsker på uhelbredelige virus sykdommer. Dagens første telefon er fra en lege på et sykehus i Los Angeles. Hun mener de har et akutt tilfelle som Dr Gabriel Stanton bør se på. Samtidig Manu Chel, ansatt som forsker ved Getty Museet, forstyrret av at en uvelkommen, desperat besøkende dytter en bag i hendene hennes. Denne bagen inneholder noe fra det svarte antikvitetsmarkedet. Manu Chel er amerikansk kvinne med bakgrunn fra Guatemala, og regnes for å være landet yngste stjerneforsker innen Mayastudier.
En livsfarlig sykdom i samme kategori som kugalskap sprer seg i Los Angelses. Det blir fort klart at det ikke finnes noen typer medisin som hjelper. Og prionene, et stoff som sitter i hjernen, smitter ved kontakt med alle overflater hvor en syk person har vært. Og det finnes heller ingen ting som kan sterilisere overflatene godt nok til at prionene dør. Doktor Stanton jobber for Senter for smittekontroll og får ansvar for å prøve å begrense omfanget av denne nye sykdommen.
Manu Chel får, ad veier som ikke er offisielle, tak i en svært gammel bok som viser seg å være en Maya kodeks. Den er skrevet av en kongelig skriver, i hemmelighet, og forteller om en bys undergang. En type fortelling som aldri tidligere har funnes på en kodeks. Det kan se ut som om fortellingen er fra en by ikke langt fra der Chel vokste opp og hun begynner å oversette kodeksen i sjul. Hvis den ble oppdaget ville hun miste jobben, fordi den tydeligvis kommer fra et gravrøveri.
Både den første syke personen de finner og kodeksen kommer fra Guatemala. Og snart jobber Stanton og Chel sammen om å finne den nærmeste landsbyen til der kodeksen kommer fra slik at de kan se om sykdommen også har sin opprinnelse der. De møter både vansker og utfordringer på veien men er begge utholdende og villige til å gå egne veier for å løse dette.
Alt dette, sykdommen og kodeksen blir satt med bakgrunn i Mayanes kalender hvor den trettende syklusen tar slutt 21.desember. I Los Angeles er det mange grupperinger som hevder ulike ting om 21.12, men de er alle sikre på at denne sykdommen vil være slutten på sivilisasjonen. Da det viser seg at sykdommen har spredt seg til andre byer, selv med streng karantene i Los Angelses, får dommedagsprofetene beviser for sin påstand. Stanton og Chel derimot tror ikke på 21.12 som dommedag og de jobber beinhardt med å finne ut hvordan det kan være mulig å stanse denne sykdommen.
En underholdene bok som for mange vil være aktuell denne høsten. Forfatteren skriver i etterordet at heller ikke han tror på en dommedag 21.12, men han har likevel skrevet en spennende bok om hvordan det kunne bli. Anbefales!
Denne boken har jeg fått fra Pantagruel.
ellikken said:
Se der, ja 🙂 Gøy å lese!
Syns ellers det var veldig vanskelig å skrive omtale av denne boken. Det var på en måte ikke selve handlingen jeg ønsket å fokusere på, den kom i annen rekke. Det som gjorde boken for meg var denne tidvis intense spenningen. – Og akkurat det er ikke så enkelt å beskrive, det bare er, så tro oss på det 🙂
astridterese said:
Enig med deg 🙂 Jeg var ikke overbevist i begynnelsen, men så oppdaget jeg at jeg ble revet med av denne spenningen. Jeg mener, personlig, at alt maset om 21.12 er sprøyt. Men denne gikk det ann å lese, fordi det tross alt ikke er fokusert på selve 21.12.
Beathe Solberg said:
Fin anmeldelse og jeg gleder meg til å lese videre i denne boken. Begynte på den litt for noen uker siden, men flere bøker lå foran i lesekøen. Regner med at den blir lest nå i September.
astridterese said:
Den tar seg opp så snart spenningen griper tak i deg 🙂
Lise said:
Jeg har akkurat avsluttet boken, og helt enig med deg spenningen griper tak i deg. Jeg brukte laaang tid på de første 100 sidene, og så tok det seg opp og resten ble ni-lest.
Fin anmeldelse, jeg kommer med en anmeldelse jeg også i løpet av kort tid.
astridterese said:
Jeg ser det er flere som snakker om en litt treig start, så vi er utroig enige om denne boken 🙂
Karen said:
Hm, etter så mange bra omtaler av den boka skjønner jeg nå at jeg må få lest den. Rett og slett:)
astridterese said:
🙂 Det høres fint ut!
Pingback: 21/12 – Dustin Thomason « Julies bokbabbel – litteratur og småprat
Pingback: Det er mandag! Hva leser du? « Betraktninger
Melusine said:
Denne boken må jeg se å få lest! Har den på listen over bøker å lese, så den skal prioriteres! Fin omtale 🙂
astridterese said:
Takk skal du ha 🙂