Tags
1001 bøker, bibliotekar, forteller, Jan Wiese, kunstner, kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, manuskript, norske romaner, vatikanet
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede er skrevet av den norske forfatteren Jan Wiese, og står på listen over 1001 bøker en bør lese før en dør.
På et middelaldertorv i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring. Men hvordan har denne historien havnet og blitt glemt i Vatikanets enorme bibliotek? En dag finner en ensom bibliotekar de glemte fortellingene. Beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten og virkeligheten.
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede utkom i 1990 og var Jan Wieses debutroman. Siden har romanen stadig vunnet flere lesere, både i og utenfor Norge. Romanen er utgitt i 17 land, og har solgt i over 100 000 eksemplarer bare i Norge.
Denne boken har en rammefortelling hvor en bibliotekar i Vatikanet finner et gammelt manuskript som fascinerer ham sterk. Sammen med manuskriptet er der henvisninger til et maleri som viser seg å henge i en avstengt del av Vatikanet. Maleriet blir tatt frem og beundret av mange, men det er historien bak det som er virkelig fascinerende.
Selve historien om maleriet blir satt i pennen av en forteller i en landsby i Italia, og av kunstneren som malte bildet. Sammen forteller de en historie om en ung maler, en vakker kvinne og om en landsbys fordømmelse. Vevd inn i kunstnerens historie er fortellinger han har hørt av den gamle fortelleren og som har påvirket hans egne følelser i sterk grad. En av disse fortellingene handler om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.
Denne boken er så utrolig godt skrevet. Jeg forstår absolutt hvordan den havnet på 1001 listen. En lever seg fullstendig inn i kunstneren og fortellerens liv og pusler sammen historien deres gjennom fortellingene. Maleriet blir beskrevet slik at man kan se det for seg, og historien til bibliotekaren blir forstått gjennom manuskriptet. Dette er en liten bok på bare 162 sider, så jeg anbefaler deg å låne den på biblioteket eller ta dem frem fra bokhyllen og bare nyte den. Bare følge disse tre personene en liten stund og oppdage hvor vakkert, noe som kanskje er en trist fortelling, kan være.
Anette said:
Spennende! Dette er nok en bok jeg egentlig ville gått forbi, men slik du omtaler den her fikk jeg lyst til å gjøre et forsøk. Kanskje den passer i lesesirkelen vår? Klem fra Anette 🙂
astridterese said:
Jeg kan veldig godt tenke meg at denne ville passe i en lesesirkel. Den er trist, lettlest og veldig vakker 🙂
Haruhi said:
Helt enig! Dette er en av de beste norske bøkene jeg har lest. Begynner å bli noen år siden jeg leste den, men jeg husker den som særdeles vakker. Jeg husker ikke så mye av handlingen, men jeg husker stemningen – og hvordan jeg virkelig følte at jeg befant meg i Italia.
astridterese said:
Ja, det er jeg enig i. Jeg så for meg et Italia for hundre år siden med en forteller på torget blant markedsbodene og en kunstner som brukte datidens teknikker når han malte 🙂 En kjempefin bok!
Gråbekka said:
Flott anmeldelse på en liten stor bok som jeg skjønner:) Skal virkelig dra den opp av nattbordskuffen og få den lest:) Ha en fin dag!
astridterese said:
Når du har den så lett tilgjengelig, så må du nesten det 🙂
Beathe Solberg said:
Fin omtale Astrid Terese:-) Denne boken skal jeg absolutt skaffe meg snarest. Ha rn fin kveld:-)
astridterese said:
Takk, Beathe!
Elin fra Av en annen verden said:
Begynner å bli en del år siden jeg leste boka, men jeg slukte den. Det var ei av disse bøkene jeg ikke kunne legge fra meg! Jeg er enig med deg, Jan Wiese forteller virkelig godt i denne boka!
astridterese said:
Jeg følte også nesten sånn, denne måtte jeg lese og alt annet ble skjøvet i bakgrunnen 🙂
Mari - Flukten fra virkeligheten. said:
Denne boken leste vi på gymnaset og den har fortsatt plass i min bokhylle. Jeg var en av få som virkelig likte boken, den skal så absolutt leses igjen.
astridterese said:
Så fint 🙂
Pingback: Det er mandag! Hva leser du? « Betraktninger
Pingback: Det er mandag! Hva leser du? | Betraktninger