Tags
Better bookshelves
19 tirsdag jun 2012
Posted Humor
in19 tirsdag jun 2012
Posted Humor
inTags
18 mandag jun 2012
Posted Boktema
inDet er mandag og på tide å ta en titt på hva jeg har lest og hva jeg skal lese.
I dag har det vært en super travel dag på jobb. Syvende klasse skal levere inn alle skolebøkene og før vi tar dem inn må vi sjekke om de har tegnet i dem. Jeg var så heldig at mannen min stakk innom og hjalp meg å gå gjennom bøkene, ellers hadde jeg vel sittet her til i morgen!
Nå har jeg spisepause og benytter kjangsen til å blogge litt! Sist uke var jeg på Fylkesbiblioteket og lånte «litt» tegneserier, så denne uken har jeg lest en god del.
Bøker jeg leste forrige uke:
Bøker jeg anmeldte forrige uke:
Bøker jeg leser nå:
Bøker jeg planlegger å lese denne uken:
17 søndag jun 2012
Posted Barn/Ungdom, Boktema, Bøker, Fantasy
inI dag er det en ny utfordring fra bloggen Flukten fra virkeligheten; med En smakebit på søndag. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne et par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på bloggen Flukten fra virkeligheten.
Jeg leser nå Vokterens hemmelighet av Joseph Delaney, som er tredje bok i serien Den siste lærling.
I vill tilstand kan lamia-hekser klare seg uten ordentlig mat i flere år og bare leve på insekter, larver og en rotte i ny og ne. Selv når de er tamme, som Meg, er det ikke noe problem for dem å gå sultne i flere måneder. Og dessuten, en kraftig dose av denne miksturen gjør ikke bare at hun sover, den inneholder også mange næringsstoffer, så Meg lider egentlig ingen overlast. I alle fall, gutt, jeg er sikker på at du kommer til å like henne. Hun er en utmerket kokke.
Kveldene blir mørkere og stormene rir. Vokteren bestemmer seg for å reise til vinterhuset sitt på den øde og dystre Anglezarke-heden. Det skal bli en lang og hard vinter, for Anglezarke er ikke et sted for de svake og fryktsomme. Tom syns det er fælt. Det er hekser i kjelleren, huset er fullt av hemmeligheter, og en fremmed og ond mann truer stadig vokteren. Møtet med vokterens fortid blir verre enn Toms verste mareritt. «Vokterens hemmelighet» er den tredje boken om vokterens lærling, Thomas Ward, som må beskytte folk mot spøkelser, gjenferd og hekser.
16 lørdag jun 2012
Posted Barn/Ungdom, Bøker, Fantasy
inTags
arven fra lorien, de siste seks, fantasy, James Frey, jeg er nummer fire, Jobie Hughes, Pittacus Lore, ungdomsbøker
Jeg er nummer fire og De siste seks er de to første bøkene i en ny serie skrevet av Pittacus Lore. Navnet på forfatteren er et pseudonym for James Frey og Jobie Hughes. Disse bøkene er de to første i Arven fra Lorien serien.
Ni romvesener i 15-årsalderen fra planeten Lorien jages av andre onde romvesener og må flykte til jorda. De drepes i rekkefølge, og nummer en, to og tre er allerede drept. Den fjerde, med dekknavnet John Smith, vet at han er den neste på lista. Dette er den første boka i Arven fra Lorien.
Fra forlaget: Ni av oss kom hit. Vi ser ut som dere. Vi snakker som dere. Vi lever blant dere. Men vi er ikke dere. Vi kan gjøre ting dere drømmer om å kunne. Vi har krefter dere drømmer om å ha. Vi er sterkere og raskere enn noe dere noensinne har sett. Vi er de superheltene dere beundrer i filmer og tegneserier – men vi er virkelige. Planen vår var å vokse, trene oss opp, bli sterke, bli ett og kjempe mot dem. Men de fant oss og begynte å jakte på oss først. Nå er vi alle på flukt. Lever livet i skyggene, på steder hvor ingen ville finne på å se, glir ubemerket inn blant befolkningen. Vi har levd blant dere uten at dere har visst det. Men de vet det. De tok Nummer En i Malaysia .Nummer To i England. Og Nummer Tre i Kenya. De drepte alle sammen. Jeg er Nummer Fire. Jeg er den neste.
Ni romvesener i 15-årsalderen fra planeten Lorien jages av andre onde romvesener og må flykte til jorda. De drepes i rekkefølge. De tok nummer en i Malaysia, nummer to i England, og nummer tre i Kenya. De prøvde å fange nummer fire i Ohio, men mislyktes. Fortelleren i denne boka er Marina som er nummer sju, en av seks som fremdeles er i live.
Fra forlaget: Jeg har sett ham på nyhetene. Fulgt med på historiene om hva som hendte i Ohio. John Smith – der ute, på rømmen. For verden er han en gåte. For meg er han bare en av oss. Det var ni av oss. Noen ganger lurer jeg på om tiden har forandret oss. Om vi fortsatt tror på det vi ble sendt hit for å gjøre. Hvordan skal jeg kunne mene noe om det? Det er bare seks av oss igjen. Vi gjemmer oss, prøver å gli ubemerket inn, unngår å ha noe med hverandre å gjøre mens kreftene våre utvikler seg. Snart har vi det vi trenger for å kunne sloss. Er John Nummer Fire, og er det at han dukket opp det tegnet jeg har gått og ventet på? De tok Nummer En I Malaysia. Nummer To i England. Og Nummer Tre i Kenya. De prøvde å ta Nummer Fire i Ohio, men mislyktes. Jeg er Nummer Sju. En av de seks som fortsatt er i live. Og jeg er klar til å sloss.
Dette er noe av det beste blant fantasy for ungdom jeg har lest på lenge. Det er en fantastisk, ny, historie. Men elementer jeg ikke har lest om før. De skulle ha ventet til de ble voksne, det var planen. Men nå, som tenåringer er de nødt for å ta opp kampen mot fienden. De utvikler evner som hjelper dem, men de er midt i den prosessen med å utvikle nye evner så de trenger mer, og mer hjelp. Det er også et spørsmål om hvordan de skal finne hverandre. De siste seks.
14 torsdag jun 2012
Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om hva jeg har tenkt å lese denne sommeren.
Jeg er på jobb nå, og mine sommerlesningsbøker står hjemme. Men jeg skal prøve å plukke ut noen av de jeg husker.
Jeg har flere bøker, men jeg kommer ikke på dem nå. Jeg skal ha tre uker ferie i juli, men på grunn av hvordan vaktene blir fordelt har jeg seks dager ferie fra 22 juni, og så skal jeg jobbe to dager før jeg har tre uker ferie. Det burde gjøre det mulig å få lest litt!
Vi skal ikke langt denne sommeren, bare til svigerforeldrene mine på Østlandet. Men bare det skifte fra vest til øst gjør at vi får det både varmere og opplever flere soldager. Svigerforeldrene mine er glad i å dra på stranden, og det er en utmerket plass å lese. Men noen dager velger jeg å være igjen hjemme alene og sitte på verandaen, gjerne under en parasoll, og kose meg med å lese. Det er perfekt ferie for meg!
13 onsdag jun 2012
Once upon a midnight dreary, while I pondered weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore,
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door.
`’Tis some visitor,’ I muttered, `tapping at my chamber door –
Only this, and nothing more.’
Ah, distinctly I remember it was in the bleak December,
And each separate dying ember wrought its ghost upon the floor.
Eagerly I wished the morrow; – vainly I had sought to borrow
From my books surcease of sorrow – sorrow for the lost Lenore –
For the rare and radiant maiden whom the angels named Lenore –
Nameless here for evermore.
And the silken sad uncertain rustling of each purple curtain
Thrilled me – filled me with fantastic terrors never felt before;
So that now, to still the beating of my heart, I stood repeating
`’Tis some visitor entreating entrance at my chamber door –
Some late visitor entreating entrance at my chamber door; –
This it is, and nothing more,’
Presently my soul grew stronger; hesitating then no longer,
`Sir,’ said I, `or Madam, truly your forgiveness I implore;
But the fact is I was napping, and so gently you came rapping,
And so faintly you came tapping, tapping at my chamber door,
That I scarce was sure I heard you’ – here I opened wide the door; –
Darkness there, and nothing more.
Deep into that darkness peering, long I stood there wondering, fearing,
Doubting, dreaming dreams no mortal ever dared to dream before;
But the silence was unbroken, and the darkness gave no token,
And the only word there spoken was the whispered word, `Lenore!’
This I whispered, and an echo murmured back the word, `Lenore!’
Merely this and nothing more.
Back into the chamber turning, all my soul within me burning,
Soon again I heard a tapping somewhat louder than before.
`Surely,’ said I, `surely that is something at my window lattice;
Let me see then, what thereat is, and this mystery explore –
Let my heart be still a moment and this mystery explore; –
‘Tis the wind and nothing more!’
Open here I flung the shutter, when, with many a flirt and flutter,
In there stepped a stately raven of the saintly days of yore.
Not the least obeisance made he; not a minute stopped or stayed he;
But, with mien of lord or lady, perched above my chamber door –
Perched upon a bust of Pallas just above my chamber door –
Perched, and sat, and nothing more.
Then this ebony bird beguiling my sad fancy into smiling,
By the grave and stern decorum of the countenance it wore,
`Though thy crest be shorn and shaven, thou,’ I said, `art sure no craven.
Ghastly grim and ancient raven wandering from the nightly shore –
Tell me what thy lordly name is on the Night’s Plutonian shore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’
Much I marvelled this ungainly fowl to hear discourse so plainly,
Though its answer little meaning – little relevancy bore;
For we cannot help agreeing that no living human being
Ever yet was blessed with seeing bird above his chamber door –
Bird or beast above the sculptured bust above his chamber door,
With such name as `Nevermore.’
But the raven, sitting lonely on the placid bust, spoke only,
That one word, as if his soul in that one word he did outpour.
Nothing further then he uttered – not a feather then he fluttered –
Till I scarcely more than muttered `Other friends have flown before –
On the morrow he will leave me, as my hopes have flown before.’
Then the bird said, `Nevermore.’
Startled at the stillness broken by reply so aptly spoken,
`Doubtless,’ said I, `what it utters is its only stock and store,
Caught from some unhappy master whom unmerciful disaster
Followed fast and followed faster till his songs one burden bore –
Till the dirges of his hope that melancholy burden bore
Of «Never-nevermore.»‘
But the raven still beguiling all my sad soul into smiling,
Straight I wheeled a cushioned seat in front of bird and bust and door;
Then, upon the velvet sinking, I betook myself to linking
Fancy unto fancy, thinking what this ominous bird of yore –
What this grim, ungainly, ghastly, gaunt, and ominous bird of yore
Meant in croaking `Nevermore.’
This I sat engaged in guessing, but no syllable expressing
To the fowl whose fiery eyes now burned into my bosom’s core;
This and more I sat divining, with my head at ease reclining
On the cushion’s velvet lining that the lamp-light gloated o’er,
But whose velvet violet lining with the lamp-light gloating o’er,
She shall press, ah, nevermore!
Then, methought, the air grew denser, perfumed from an unseen censer
Swung by Seraphim whose foot-falls tinkled on the tufted floor.
`Wretch,’ I cried, `thy God hath lent thee – by these angels he has sent thee
Respite – respite and nepenthe from thy memories of Lenore!
Quaff, oh quaff this kind nepenthe, and forget this lost Lenore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’
`Prophet!’ said I, `thing of evil! – prophet still, if bird or devil! –
Whether tempter sent, or whether tempest tossed thee here ashore,
Desolate yet all undaunted, on this desert land enchanted –
On this home by horror haunted – tell me truly, I implore –
Is there – is there balm in Gilead? – tell me – tell me, I implore!’
Quoth the raven, `Nevermore.’
`Prophet!’ said I, `thing of evil! – prophet still, if bird or devil!
By that Heaven that bends above us – by that God we both adore –
Tell this soul with sorrow laden if, within the distant Aidenn,
It shall clasp a sainted maiden whom the angels named Lenore –
Clasp a rare and radiant maiden, whom the angels named Lenore?’
Quoth the raven, `Nevermore.’
`Be that word our sign of parting, bird or fiend!’ I shrieked upstarting –
`Get thee back into the tempest and the Night’s Plutonian shore!
Leave no black plume as a token of that lie thy soul hath spoken!
Leave my loneliness unbroken! – quit the bust above my door!
Take thy beak from out my heart, and take thy form from off my door!’
Quoth the raven, `Nevermore.’
And the raven, never flitting, still is sitting, still is sitting
On the pallid bust of Pallas just above my chamber door;
And his eyes have all the seeming of a demon’s that is dreaming,
And the lamp-light o’er him streaming throws his shadow on the floor;
And my soul from out that shadow that lies floating on the floor
Shall be lifted – nevermore!
~ Edgar Allan Poe
12 tirsdag jun 2012
Posted Tegneserier
inTags
animal farm, arabian nights, Bill Willingham, Bryan Talbot, Craig Hamilton, eventyr, fables, homelands, inherit the wind, James Jean, João Ruas, Lan Medina, Linda Medley, march of the wooden soldiers, Mark Buckingham, Mike Allred, P. Craig Russell, rose red, sons of empire, storybook love, super team, tegneserier, the dark ages, the good prince, the great fables crossover, the mean seasons, war and pieces, witches, wolves
Jeg har begynt å lese tegneserien Fables av Bill Willingham som er utgitt av DC Comics Vertigo siden 2002. Så langt har jeg lest de 10 første. Serien er foreløpig på 16 bøker, men bok nr 17 kommer i juli dette året. Jeg ble tipset om denne serien av Mari.
Fra forlaget: Det var en gang, at alle eventyr viste seg å være sanne. Fables er en unik serie hvor vi forestiller oss at alle dine favorittkarakterer fra barnerim, eventyr, og sagn er virkelige og bor i New York City. Karakterene har alle blitt tvunget ut av sine egne hjemland av «The Adversary» og samles i et lite område i New York kalt Fabletown. Selvfølgelig bor bare de menneskelige karakterene der. Alle dyrene og de mer spesielle karakterene, Katten med støvlene, De tre små griser, Tommeliten, Gulliver og så videre, bor i et område av delstaten New York som er kjent som The Farm.
Willingham tolker mange av de gamle eventyrene på nye måter, dette kommer tydelig frem i skilsmissen mellom Snøhvit og Prinsen på grunn av hans utroskap. Snøhvit er den absolutte hovedpersonen i denne serien, som omfatter utrolig mange karakterer. En annen hovedperson er Den store stygge ulven (han kaller seg selv «Bigby»), som ikke bare har blitt rehabilitert, men som også fikk muligheten til å skifte til et menneskelig utseende. Bigby er i seriens begynnelse Fabeltowns Sheriff.
De første historiene tar hver form av en spesiell sjanger: Den første er en mordgåte, den neste en konspirasjon thriller, og deretter en humoristisk krimfortelling. Mer etterhvert går serien over til mer å handle om krigen mellom eventyrfigurene og The Adversary, med forskjellige måter å spionere på og å finne ut mer om deres motstander. De ulike karakterene har magi de kan bruke og de nytter sine evner til det fulle for å knekke motstanderen og for å kunne flytte tilbake til sine hjemland.
Fra wikipedia: Ulike kunstnere har jobbet på denne serien. Inntil nylig var coveret tegnet av James Jean, men nå har João Ruas overtatt. Mesteparten av selve serien har blitt gjort av Mark Buckingham, som angivelig vil bli gitt tømmene til historien om Willingham blir ute av stand til å fortsette den. Andre artister inkluderer: Bryan Talbot, Lan Medina, P. Craig Russell, Mike Allred, Craig Hamilton, og Linda Medley.
Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
11 mandag jun 2012
Posted Boktema
inDet er mandag og på tide å ta en titt på hva jeg har lest og hva jeg skal lese.
Denne uken har jeg ikke lest mye. Jeg har riktignok hatt det travelt, men jeg skylder allikevel på en bok; Kongen og gudene av Øyvind Myhre. Jeg skulle lese den til samlesing av norsk fantasy og skrive om den på fredag som kommer. Så jeg har prøvd, og prøvd og prøvd igjen å komme noen vei. Men oppdaget at jeg fant på alle mulige slags unnskyldninger for ikke å lese. Jeg fikk også nye spill til pc’n, så jeg har brukt helgen til å spille istedenfor å lese.
Alt dette sier meg jo at nå er det nok. Kongen og gudene blir merket avbrutt hos Bokelskere, og så blir det ikke noe innlegg fra meg på fredag. Boken handler om en konge på 600-tallets England som vil gå til krig mot den nye kristentrua. Men det var en fryktelig mengde navn, med stedsangivelser og lite handling i boken. Nei, ikke noe for meg!
Bøker jeg leste forrige uke:
Bøker jeg anmeldte forrige uke:
Bøker jeg leser nå:
Bøker jeg planlegger å lese denne uken:
10 søndag jun 2012
Posted Fantasy
inI dag er det en ny utfordring fra bloggen Flukten fra virkeligheten; med En smakebit på søndag. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne et par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på bloggen Flukten fra virkeligheten.
Jeg leser nå Kongen og gudene av Øyvind Myhre;
Æthelhere sa: «Nevnte han hvem som seiret i striden?»
«Stundom vant ulven og stundom reven,» sa Widsith «og stundom danset draken på lika av dem begge.» Ætelhere lo stutt. «Den som spår krig, blir støtt sannspådd til sist!»
Scene for handlingen i denne historiske fantasiromanen er 600-tallets England, der den kristne Oswiu står mot hedningene Æthelhere av Øst-Anglia og Penda av Mercia. Maktkampen dem imellom danner det ytre bildet, mens de nye religiøstkulturelle strømningene i tiden ligger under. Vi følger Æthelhere mens han søker støtte i striden mot kristendommen, og senere gjennom den blodige krigen, fram til det siste store slaget. Forfatteren legger vekt på å skildre brytningene mellom gammel og ny tro i mannen Æthelhere, i rådshallene, på blotsfestene og på slagmarken.
09 lørdag jun 2012
Posted 1001 bøker, Bøker
inTags
Fanny Hill; en gledespikes erindringer ble skrevet av John Cleland i 1748 mens han satt i gjeldsfengsel i London. Den regnes som den første engelske pornografiske romanen.
Fra forlaget:
Det handler om sex og kjærlighet for 250 år siden. En gledespikes erindring, populært kalt Fanny Hill, er en humoristisk og livsbejaende skildring av en ung kvinnes seksuelle realisering. I en harselas over samtidens snerpete moralisering beskriver forfatteren hvordan Fanny Hill reiser seg fra et liv i fattigdom, gjennom flere stadier av prostitusjon, til en vellykket tilværelse som hustru og mor. Boken er kort sagt en uslåelig kombinasjon av parodi og erotisk underholdning, med et fantastisk romantisk syn på seksualiteten forførende, velgjørende og frigjørende kraft, både på skjønne, bleke piker og virile unge menn.
Cleland skriver detaljert om de seksuelle opplevelser til en tenåringsjente i London. Hun blir foreldreløs som 15 åring og har ingen utdanning og må finne en måte å overleve på. Hun forlater landsbyen for å reise til London og finner arbeid på Mrs. Brown bordell. Fanny tror hennes nye jobb er en helt vanlig jobb, men samtidig blir hennes nysgjerrighet og sensualitet vekket når den prostituerte hun deler rom med introduserer henne til sex. Mrs. Brown lurer deretter Fanny til å gi «service» til en klient, og jenta blir nesten voldtatt. Hun rømmer fra bordellet og forelsker seg i en mann som heter Charles, som blir sendt til sjøs av faren før han kan gifte seg med Fanny.
Igjen nødlidende og alene, finner Fanny arbeid på et overklasse bordell, der hun opplever et mangfold av seksuelle handlinger og oppdager at sex for penger er ikke så tilfredsstillende som sex for kjærlighet. Fanny blir tatt med fra bordellet av en eldre herremann, som bryr seg om henne. Han instruerer henne i kunst og vitenskap, og da han etter åtte måneder dør etterlater han henne sin formue. Kort tid etter hennes velgjører død, er Fanny gjenforent med Charles, og de to lever lykkelig alle sine dager.
Jeg leste denne på engelsk, og den hadde en del ord jeg måtte slå opp. Men utenom det var det en fin bok. Den skildrer livet til en tenåringsjente på en måte som kunne vært hvert fall delvis realistisk på midten av 1700-tallet. Det er en morsom roman å lese, en kuriositet. Og vel verd å bruke litt tid på.