Tags
andre bjerke, Arne Garborg, Arnhild Lauveng, Beate Grimsrud, Boktema, bøker, Erlend Loe, Hilde Sophie Plau, Jostein Gaarder, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Lillian Wirak Skow, norske romaner, romaner, the broke and the bookish, topp 10, Vigdis Hjorth
Bloggen The Broke and the Bookish har hver tirsdag en ny Topp 10 liste som på en eller annen måte har noe med bøker å gjøre. Jeg er også glad i lister og vil være med på å fylle ut mine egne Topp 10. Denne gangen er min overskrift; Topp 10 norske romaner du bare MÅ få med deg! Det blir en veldig subjektiv liste, med romaner nevnt i tilfeldig rekkefølge.
- En dåre fri av Beate Grimsrud. Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser. I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden
- Tredje person entall av Vigdis Hjorth. Hulda Kråkefjær kommer fra en lovende familie. Men med Hulda skal det vise seg å gå riktig ille: Hun mislykkes gjentatte ganger i kjærlighetslivet, tilbringer mye tid på brune puber, drikker seg fra sans og samling og gjør håpløse ting. Hulda Kråkefjær lever rett og slett et destruktivt liv. Hvorfor har det gått så dårlig med Hulda? Hvordan kunne det gått annerledes? I hvilken grad kan man styre skjebnen?
- Haugtussa av Arne Garborg. Haugtussa er eit diktverk om grunnkreftene i menneskelivet. Om striden mellom ånd og trolldoms vald, og samstundes ein lovsang om naturen. Gjennom Veslemøy har Garborg skildra kampen mot mørkemaktene. Veslemøy er synsk. Ho kan sjå gjennom menneska og inn i huldreheimen. Men ho er og lys levande og får røyne svik i kjærleik.
- De dødes tjern av André Bjerke. En ung mann har begått selvmord på en øde hytte ved et tjern langt inne i skogen. Noen venner av avdøde reiser til hytta for å finne ut hvorfor og hva som egentlig har skjedd. De opplever i løpet av noen hektiske høstdøgn den ene hendelsen mer gåtefull og mystisk enn den andre.
- Vita Brevis av Jostein Gaarder. Augustin levde på 300-tallet og regnes som en av grunnleggerne av det vestlige klostervesen. Boka handler om kirkefaderen Augustin og hans store kjærlighet som Gaarder har gitt navnet Flora Aemilia. De levde sammen i 12 år og hun var mor til hans eneste barn, men Augustin valgte til slutt kirka framfor kjærligheten. Boka er formet som Flora Aemilias brev til Augustin.
- Naiv. Super av Erlend Loe. Boken handler om den 25 år gamle jeg-personens frustrasjon over livet. Han har over lengre tid følt at verden er et truende og meningsløst sted å tilbringe livet. Hans verden knuses da han taper en krokketkamp mot sin bror ved et besøk hos foreldrene. Krokkettapet fører til at han møter veggen. Han slutter på universitetet, selger det meste han har og flytter inn i brorens leilighet, som han får låne mens broren er ute og reiser i et par måneder. Som «betaling» skal han videresende fakser som kommer inn til broren, til et faksnummer han har fått oppgitt. Han husker ikke hvor broren befinner seg, men tror kanskje det er Afrika. Etter hvert finner han ut at han er i Amerika.
- Størst av alt av Lillian Wirak Skow. En bestefar etterlater seg en dagbok. Sytti år senere blir dagboken kilde til en velskrevet historisk roman, en slektskrønike om menn og kvinner gjennom tre generasjoner. Det er barnebarnet, forfatteren Lillian Wirak Skow, som henter dem fram, gir dem liv og legger ord i munnen på dem. Historien starter i 1804 og går fram til 2. verdenskrig, hele tiden med Norges historie som fascinerende bakteppe. I første del – midt i 18oo-tallets uår og krig – møter vi Børre, som er husmann under prestegården i Tjølling. Hans eldste sønn, Lars, flytter til Sandar og kjøper seg gård. Der forholder han seg til flere kvinner, noe som resulterer i 14 barn. Det har han slett ikke råd til, og Anders, yngste sønn og mannen bak dagboka, starter derfor livet i dyp fattigdom. Målbevisst jobber han seg oppover og blir etter hvert en av byens ledende menn.
- Norsk familieleksikon av Hilde Sophie Plau. Lille Hilde vokser opp i en norsk familie i etterkrigstidens Norge. Dette er hennes fortelling. Hun skildrer hyttebygging og badeturer så man blir solbrent i ansiktet. Morens slag og farens kjærlighet treffer oss så det svir. Hennes tallrike slektninger representerer et knippe skjebner og et brokete univers de færreste av oss kan skilte med, men som allikevel viser oss et lite stykke Norge på 1900-tallet. Hennes familie består av de vakreste, sterkeste og snilleste. De er uhyrer og fortapte stakkarer. De har gode klemmer, harde klyper, dumme hoder, rart hår, vonde bein, frynsete nerver og hver sin tilmålte tid å leve. Og midt i det hele: den ene, hun som så. «Noen vil kanskje si at jeg husker feil, at jeg har misoppfattet, det skjedde ikke sånn. Men dette er mitt utsnitt av virkeligheten. Dette er min historie».
- I morgen var jeg alltid en løve og Unyttig som en rose av Arnhild Lauveng. Har syke mennesker mindre verdi? Hvem skal definere hva bedring er, og må tidligere syke alltid være dobbelt så friske for å være friske? Arnhild Lauveng skriver med utgangspunkt i egne erfaringer, både fra tiden som pasient og med psykologens perspektiv. Hun er opptatt av hvordan vi omtaler og behandler personer med psykiske lidelser, og viser hvor viktig det er å se pasienter som mennesker – ikke bare som diagnoser.Forholdet mellom pleier og pasient, hvordan gode intensjoner i helsevesenet likevel kan få uønskede følger, om å gi folk tid når tid er det de behøver, om å bli tatt på alvor og få ekte medbestemmelse over egen livssituasjon – dette er noen av de viktige tema i denne boken.
- Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.
Nina C. said:
Takk for tipsene:) Har bare lest naiv.super før.)
astridterese said:
Den er fin 🙂 Men det er mange fine romaner på denne listen 🙂
Knirk said:
Ah! Dette var en fin liste – mange godbiter her, og den minner meg om at jeg skal lese Vigdis Hjorth. Takk.
astridterese said:
Vigdis Hjorth har skrevet mange fine romaner. Jeg har ikke lest Tredve dager i Sandefjord, så den må jeg snart i gang med. Men både Tredje person entall og Snakk til meg var veldig bra.
xkake said:
Mye kjent og litt ikke fult så kjent der 🙂 Takk for tipsene!
astridterese said:
Så bra. Håper du finner noe du kunne tenkt deg å lese!
Pingback: Bloglove#7 «
A ROOM OF MY OWN said:
vilken bra lista! har läst Grimsrud och den var alldeles lysande. har läst Loe också men inte just den här titeln.