Tags
1700, Aina Basso, blodskam, incest, kjærlighet, ungdomsbøker
Ingen må vite av Aina Basso er en ungdomsroman med et sterkt og mørkt budskap. Tema i boken er blodskam, incest, overgrep og forelskelse. Og alt handler om den unge jenta Ingeborg.
Året er 1734. 14-årige Ingeborg dett på isen, og får hjelp av Mikkel til å kome seg opp. Ingeborg blir forelska i Mikkel, og byrjar å drøyme om han om nettene. Men det fins eit hinder mellom dei, ein farlig løyndom som må bli avslørt, og som vil få alvorlege konsekvensar for alle involverte. Dette er forfattarens debutroman.
Historien er satt til året 1734. 14 år gamle Ingeborg bor sammen med moren, stefaren Gabriel og halvbroren Peder. Faren hennes forsvant på havet og moren har giftet seg på nytt. På 1700-tallet sov familier til arbeidere, bønder og husmenn på samme rom, og de delte senger. Ingeborgs mor hjelper til ved fødsler og kalles ofte ut om natten og det er mens moren er ute ar stefaren forgriper seg på Ingeborg.
En dag faller Ingeborg på isen, og blir hjulpet opp igjen av husmannsgutten Mikkel og de blir forelsket i hverandre. Mikkel blir slåttekar på gården deres en periode og de to unge møtes i smug. Men Ingeborg bærer sin mørke hemmelighet alene; ingen må vite, ikke en gang Mikkel. Konsekvensene for incest er offentlig spott og dødsstraff for både overgriper og offer. Men i henne vokser en hemmelighet og hun føder en sønn. Da blir både Gabriel og Ingeborg arrestert og ført til tukthuset.
Aina Basso er historiker og det merker man på de tidsriktige detaljene i denne debutromanen. Basso skrev en historisk masteroppgave om blodskam på 1700-tallet. Da var straffen for å få barn med nære slektninger halshugging. Hun fant stoffet til denne romanen i rettsdokumenter og tingbøker fra 1700-tallet, på Statsarkivet i Trondheim og på Riksarkivet i Oslo og København. Det har ført til en nydelig roman om Ingeborg og Mikkel og om et vondt og vanskelig tema.
Dette er ikke en bok som er typisk for meg men den har allikevel fått bli med meg hjem fra biblioteket fordi jeg likte «Inn i elden» av samme forfatter 🙂
Ja, jeg leste den fordi jeg likte Fange 59. Taterpike. Nå ser jeg frem til å lese inn i elden
Leste om forfatteren på bloggen til Mari her om dagen:) Ble nysjerrig på bøkene til Aina Basso,og var glad å se at mitt lokale bibliotek hadde Ingen må vite og Taterpige 59. .
Det er en spennende forfatter. Jeg likte godt begge bøkene og gleder meg til den siste.
Fin omtale:) Skal virkelig lese bøkene hennes. Liker det historiske bakgrunnen til bøkene, spennende:) Ha en fin helg!:)
Takk :- ) Jeg liker også det historiske i disse bøkene.
Fin omtale:-) Jeg må få med meg disse bøkene skjønner jeg. Ha en strålende helg:-)
Takk. ja de er vel verd å få med seg!
Begynner å bli ei stund siden jeg leste boka, men det var den som gjorde meg helt betatt av Aina Bassos bøker. Jeg har lest alle tre, og alle tre er omtalt i bloggen min. Jeg er glad du har oppdaget denne!
Det var Fange 59. Taterpike som gjorde meg oppmerksom på Aina Basso. Jeg synes hun skriver kjempebra bøker!
Pingback: Finne ly | Betraktninger