Hånden som først holdt min er er en vakker historie om kjærlighet, tap og håp av forfatteren av Hva skjedde med Esme Lennox?, Maggie O’Farrell
1950-tallet: Lexie Sinclair er nettopp ferdig med universitetsutdannelsen og har store forventninger til fremtiden. Når den sofistikerte bohemen Innes Kent dukker opp, er hun ikke i tvil – hun følger ham til London. I hjertet av Soho skaper hun seg en ny tilværelse sammen med mannen hun elsker. Men plutselig tar livet en brå vending.
Mer enn 50 år senere: Elina og Ted har det vanskelig etter at deres første barn er født. For Elina blir det en stor utfordring å kombinere livet som nybakt mor og kunstner. Og Ted plages av minner fra barndommen – minner som ikke passer inn i det han er blitt fortalt. Etter hvert som Ted begynner å lete etter svar, skal det vise seg at Lexies og Elinas liv er knyttet sammen på en måte ingen av dem kunne drømme om.
Baksideteksten på denne boken forteller egentlig alt en trenger vite om boken. Det er to parallelle historier; historien om Lexie på 50-tallet og historien om Elina og Ted i vår tid. Samtidig slynger disse to historiene seg mot møtepunktet vi vet må komme.
Dette er en vakker bok, en bok som får det med parallelle historier til å fungere. En undres gjennom hele boken hvor disse historiene kan møtes, og ting blir ikke avslørt før på slutten. Boken forteller mye om det å være ung mor, om nattevåk, bleieskift og amming – samtidig med det å være yrkesaktiv mor. Men den er ikke sentimental, og kjærlighetshistoriene fra de ulike tidsepokene er beskrevet på en fin og engasjerende måte.
Denne boken anbefaler jeg til alle som liker en god historie, til dem som ønsker seg en bok full av kjærlighet og til dem som ønsker seg et mysterium.
Boken har jeg fått fra Aschehoug.