21 lørdag jan 2012
Tags
Come to me when grief is over,
When the tired eyes,
Seek thy cloudy wings to cover
Close their burning skies.
Come to me when tears have dwindled
Into drops of dew,
When the sighs like sobs re-kindled
Are but deep and few.
Hold me like a crooning mother,
Heal me of the smart;
All mine anguish let me smother
In thy brooding heart.
~ Duncan Campbell Scott
«Sandford angel» – Angel on gravesite for Leland Stanford jr. on Stanford University campus.
~ bcr8tive.com
20 fredag jan 2012
19 torsdag jan 2012
Det er torsdag og et nytt boktema hos Anettes bokboble. Denne gangen vil Anette gjerne høre om en bok jeg gleder meg til å lese dette året. Jeg har valgt meg ut en serie jeg gleder meg til, nemlig Fever-serien av Karen Marie Moning.
Bøkene er; Darkfever, Bloodfever, Faefever, Dreamfever og Shadowfever.
Bøkene handler om den fargerike og livsglade sørstatsjenta MacKayla Lane. Hun er 22 og bor fortsatt hjemme hos foreldrene i den lille byen Ashford, hvor hun jobber som bartender. Hun har en positiv innstilling til livet og vil nyte det i full drag. Men så skjer det noe som bryter idyllen. Hun hører en melding på telefonsvareren fra storesøsteren Alina, som bor i Dublin for å gå på skole. MacKayla får ikke beskjeden før 4 dager etter søsteren ringte, og da er det for sent. Alina er død, og mye tyder på at hun ble drept. MacKayla er knust. Politiet i Dublin har ingen spor å gå etter og avslutter saken. MacKayla blir rasende, og på tross av hva foreldrene sier drar hun til Dublin for å undersøke mordet på søsteren selv. I Dublin finner MacKaylas en helt ny verden, og så begynner ting å skje.
Bøkene er kun gitt ut på engelsk, det har vært noen rykter om at de skulle oversettes til norsk. Men så langt har jeg ikke funnet ut noe mer. Disse bøkene finnes heller ikke på noe norsk bibliotek, så jeg tenker jeg må kjøpe dem fra The Book Depository.
18 onsdag jan 2012
Posted in Barn/Ungdom, Bøker
Tags
hvis det er flere som juger nå, OCD, psykiatri, psykisk sykdom, Tyra Teodora Tronstad, ungdomsbøker
Noen ganger kommer en over skikkelig gode ungdomsbøker med et viktig budskap, og Hvis det er flere som juger nå er en av de bøkene.
Agnes og Rebekka er bestevenner. Da Agnes flykter blir Rebekka med på ferden mot Sverige. Det viser seg at Agnes’ mor har alvorlige psykiske problemer, og til slutt velger Rebekka å fortelle om dette, selv om hun har lovet Agnes å la være. Agnes’ mor får behandling, og jentenes vennskap fortsetter, på tross av alt de har vært gjennom.
Baksideteksten forteller egentlig det meste om denne boken. Den handler om Agnes og Rebekka, og Ole Jørgen som har en åpen hjernefold og som forstår ting. Agnes og Rebekka har vært venner siden de var små, veldig gode venner som har delt alt. Utenom en ting. Solveig, moren til Agnes er psykisk syk. Og det vil ikke Agnes noen skal vite noe om.
Agnes får Rebekka med på en flukt som ender med at Rebekka nesten fryser i hjel og at de finner hytten til Ole Jørgen. Han har selv en mor som er syk og forstår at alt ikke er som det skal være med Agnes. Over tid får han endelig Rebekka til å forstå at det beste for Agnes er at Rebekka forteller moren sin det hun vet. Det beste for Agnes er ikke å være en venninne som holder på den hemmeligheten hun har blitt fortalt. Noen ganger må man ta et valg som gjør at andre blir sinte på en, fordi det er det rette å gjøre.
Jeg kommer til å anbefale denne boken til så mange ungdommer jeg kan fordi jeg føler den har et veldig viktig budskap. Den er også en tankevekkende bok for voksne!
17 tirsdag jan 2012
Posted in Barn/Ungdom, Fantasy
Jeg leste mesteparten av denne boken i en jafs. Den var så fascinerende at jeg ikke hadde lyst til å legge den fra meg. Sirkelen er en spennende, men annerledes fantasyroman for ungdom, som allerede er solgt til 22 land.
Engelsfors. Vakkert navn, gudsforlatt sted. Omgitt av dype skoger der mennesker ofte går seg vill og forsvinner. Seks jenter har akkurat begynt på videregående. De har ingenting til felles bortsett fra at de har selve ondskapen i hælene. Nå tvinges de til å samarbeide for å overleve. En natt da månen på mystisk vis er farget rød, føres seks ungdommer til den nedlagte folkeparken. De vet ikke hvordan de er kommet dit, eller hvorfor de er der. Men uten hverandre kommer de ikke til å overleve. En svensk småby blir åstedet for en kamp mellom det onde og gode.
Hovedpersonene i denne boken; Rebekka, Linnéa, Vanessa, Minoo, Anna-Karin og Ida har begynt på første året på videregående. De er så ulike som seks jenter kan være; en er populær, en annen mobbeoffer, en sliter hjemme, en annen er skoleflink med flotte foreldre, en bor alene og en har en perfekt kjæreste. De har svært lite med hverandre å gjøre, frem til en natt da månen blir blodrød og de møtes ved en nedlagt gruve. For der «Rådet» hadde ventet seg én utvalgt, finnes det plutselig syv. Og den første er allerede død.
Jentene blir stilt overfor en verden de ikke visste eksisterte. En verden av hekser og magi. Og i denne verdenen må de kjempe mot noe de ikke kan se. «Rådet» er et overordnet organ for hekser. Og «Rådet» sender dem en lærer og veileder som jentene ikke blir fortrolig med. Istedenfor lærer de seg det meste på egenhånd og sammen med skolens vaktmester. Da det skjer enda et uforklarlig selvmord forstår de at de er i livsfare og at treningen for å få kontroll på evnene er en livsviktig kamp. En kamp som må gå foran alle problemer de har med hverandre og ønsker de måtte ha om å bruke evnene sine til egen fordel.
Denne boken er den første i en trilogi. Jeg gleder meg allerede til neste bok og ser frem til å lese mer om jentene, deres ulike verdener og deres fellesskap. Sirkelen er spennende og morsom, men mer enn noe annet er den god fordi den skildrer realistiske karakterer. Jentene i boken har problemer med seg selv og hverandre. De er ikke, som i mange fantasybøker, venner med en gang de ser sin felles skjebne. Istedenfor strides de innbyrdes og gjør mange feil. De er tenåringer på videregående med alle de problemene som følger med å være 16 år. Det gjør at boken blir mer interessant å lese, samtidig som det tilfører en farge til historien. Anbefales!
16 mandag jan 2012
Posted in Boktema
Jeg liker lister. Ganske så enkelt. Og da jeg så flere bokbloggere organisere lesingen sin ved å se på hva de har lest forrige uke og hva de skal lese denne uken, var det en type liste som var midt i blinken for meg. Det er fint å kunne gå tilbake og se på lesemønsteret mitt. Det vanskeligste med disse listene er å bestemme seg for hva en skal lese i løpet av uken.
Jeg trodde ikke jeg hadde lest noe sist uke, men da jeg slo det opp ble det ett par allikevel. Leselysten svinger veldig og jeg har ikke prioritert bøker den siste uken så det er nok derfor det føles sånn.
Bøker jeg leste forrige uke:
Bøker jeg anmeldte forrige uke:
Bøker jeg leser nå:
Bøker jeg planlegger å lese denne uken:
15 søndag jan 2012
Jeg er en stor fan av Street art. Det finnes så mange grå betongklosser og bygninger, vei-delere, vegger og kantstein som hadde hatt godt av litt dekorering. Det burde vært lov til å male på dem – og da mener jeg male eller kanskje også grafitti, men absolutt ikke tagging. I noen land har de tatt konsekvensen av at folk blir triste av disse grå kolossene og de lar kunstnere dekorere ulike steder. Bloggen Street Art Utopia samler bilder av slik Street art, og her er noen av de flotteste bildene.
15 søndag jan 2012
Posted in Boktema
I dag er det en ny utfordring fra bloggen Flukten fra virkeligheten; med “En smakebit på søndag”. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne et par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på bloggen Flukten fra virkeligheten.
Nå leser jeg flere ting, men den boken jeg har valgt å ta en smakebit fra er Sirkelen av Mats Strandberg.
14 lørdag jan 2012
Posted in Tegneserier
Tags
Alan Moore, Books of Magic, Constantine, DC Comics, Hellblazer, John Constantine, John Totleben, Keanu Reeves, Neil Gaiman, Rick Veitch, Steve Bissette, the sandman
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo. Første gang han dukket opp var i The Saga of the Swamp Thing i 1985. Han ble skapt av Alan Moore, Steve Bissette, John Totleben og Rick Veitch.
Jeg ble først fascinert av denne karakteren i Neil Gaimans The Sandman. Der hjelper han Drøm med å finne en pose sand. Posen hadde fungert som en av Drøms maktsymboler. Constantin hadde først kjøpt posen mens Drøm var i fengsel og så ble den stjålet fra ham av en eks-kjæreste. Constantine og Drøm finner kvinnen etter at hun har brukt sanden som narkotika og blitt gal av den. Drøm tar tilbake posen og gir kvinnen en fredelig død fordi Constantine ber om det. Som belønning for å finne posen gjør Drøm slutt på en rekke mareritt Constantine har hatt siden en liten pike døde i Newcastle.
I en annen av Neil Gaimans tegneserier, The Books of 
Magic, er Constantine med på å vise tenåringen Timothy Hunter rundt i det daværende DC Comics Universet. Han opptrer som lærer og veiviser sammen med Mister E, Doctor Occult og the Phantom Stranger. Han opptrer senere flere ganger i både den månedlige Books of Magic-serien og i flere serier hvor Timothy Hunter har en hovedrolle.
John Constantine er magiker, men en magiker som sjelden bruker magien sin. Han prøver å løse de fleste problemer på andre måter; med list, med sin store kunnskap om det okkulte og ved manipulering av både motstandere og allierte. Det hjelper også at Constantines fikk blodoverføring fra en demon. Blodet har vist seg å ha helbredende egenskaper og det fungerte som forsvarsmekanisme da han ble angrepet av Vampyrenes konge.
I filmen Constantine fra 2005 ble John Constantine spilt av Keanu Reeves. Filmen brukte noen elementer fra Garth Ennis «Dangerous Habits», men inkluderte også karakterer fra andre av heftene, som for eksempel Papa Midnite fra «Original Sins». Filmen endret imidlertid flere aspekter av kildematerialet, inkludert en rekke kosmetiske endringer på hovedpersonen: Reeves spilte rollen med sin naturlige aksent og hårfarge og baserer Constantin i Los Angeles istedenfor London.
Alan Moore hevder å ha møtt Constantin ved to anledninger. I 1993 fortalte han til Wizard Magazine om den første gangen: «One day, I was in Westminster in London—this was after we had introduced the character—and I was sitting in a sandwich bar. All of a sudden, up the stairs came John Constantine. He was wearing the trenchcoat, a short cut—he looked—no, he didn’t even look exactly like Sting. He looked exactly like John Constantine. He looked at me, stared me straight in the eyes, smiled, nodded almost conspiratorially, and then just walked off around the corner to the other part of the snack bar. I sat there and thought, should I go around that corner and see if he is really there, or should I just eat my sandwich and leave? I opted for the latter; I thought it was the safest. I’m not making any claims to anything. I’m just saying that it happened. Strange little story.»
(Jeg har fått hjelp av Wikipedia til å finne fakta til dette innlegget)
13 fredag jan 2012
