Nå er jeg ferdig med Vekten av stillhet av Heather Gudenkauf, og jeg tror jeg likte boken godt. Jeg er usikker fordi den kan deles inn i to deler. I den første delen følte jeg språket ikke strakk til for å beskrive spenningen, men i de siste kapitlene ble beskrivelsene bedre slik at også spenningsnivået ble høyere.
En fuktig og varm augustmorgen våkner to familier og finner tomme senger på sine døtres soverom. Alle foreldres mareritt utfolder seg, en storstilt politiaksjon, intense etterforskere og det evige spørsmålet om hva som kan ha skjedd dem. Og hvem som står bak. Calli Clark er en snill og forsiktig syvåring, en dagdrømmer som har vært stum etter en traumatisk opplevelse. Callis mor, Antonia, forsøker å være en så god mor som mulig under omstendighetene. Et ekteskap i oppløsning og en fraværende og aggressiv ektemann. Nå, selv om hun nekter å tro at mannen kan være involvert i forsvinningen, er hun redd for at hennes avgjørelse om å bli i forholdet har kostet henne mer enn hennes datters stemme. To familier nå bundet sammen av spørsmålet om hva som hendte med barna deres. Kan sannheten ligge fanget i stillheten av de mørke hemmelighetene alle familier har?
Det er flere jeg-personer i denne boken, den er delt opp slik at de to jentene, Calli og Petra, har hver sin stemme og kapitler. I tillegg forteller Callis mor og bror, Petras far og Sheriffassistent Louis sin del av fortellingen. Jeg syntes det fungerte fint med denne oppdelingen. En klarer uten problem å følge med i hoppene fra person til person og denne måten å skrive på la til flere lag som gjorde at en fikk en dypere forståelse av bakgrunnen til hovedpersonene.
Men, det at en hele tiden vet hva som skjer med Calli og hvor hun er tar noe bort fra spenningen. Det er ikke før i slutten av boken, når Calli er tatt vare på og en må finne ut hva som skjer ved hjelp av voksne som ikke vet så mye, at spenningen blir til å ta og føle på. Ganske tidlig i boken forstår en hvem som ikke er kidnapperen (vel, hmm – har ikke lyst til å komme med en spoiler her). Jeg kan kalle det den kidnapperen politiet er ute etter. Det er ikke før i slutten av boken en finner ut hvem han er og det er bra. Det kan bli for kjedelig med en bok hvor en har alle svarene på forhånd.
Selv om jeg skriver at språket ikke er spennende nok i begynnelsen, er det veldig bra i beskrivelsen av Calli og hennes familie. Vi får innblikk i en familie hvor ting er vanskelig og hvor det forekommer både alkoholmisbruk og mishandling. Callis mor er en sterk kvinne men lukker øynene for mye av det vonde som er forårsaket av hennes mann. Både Calli og hennes bror Ben, må igjennom mye veldig vanskelig før ting blir bedre. Beskrivelsen av Callis mor føles veldig realistisk og virkelig, samtidig som en ønsker at hun skal klare å komme seg bort. Det at hun ikke klarer det øker kanskje den realistiske delen av boken, men en bok er en bok og der kan mennesker klare ting en ikke kan klare i det virkelige livet.
