Ladybug på bloggen Flukten fra virkeligheten har hver søndag en utfordring kalt “En smakebit på søndag”. I denne utfordringen skal en åpne boken en leser og finne et par setninger en kan dele uten å røpe for mye av handlingen. Videre legger en igjen en link til bloggen sin i inLinkz på Ladybugs blogg.
Jeg leser nå Don’t panic: Douglas Adams & The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy av Neil Gaiman. Det er en biografi om Douglas Adams og historien til HGG i samme bok. Du kan tenke deg hvor glad jeg ble da jeg fant at en av mine yndlingsforfattere hadde skrevet en bok om en annen av mine yndlingsforfattere. Den måtte jeg jo bare lese!
Smakebiten denne gangen er veldig lang. Den er en historie Douglas Adams skrev da han var 11 år og som ble trykket i et barneblad 27. februar 1965:
«London Transport Lost Property Office – this is» said Mr Smith, looking in at the window. As he went in, he triped over the little step and almost chrased through the glas door.»
«That could be dangerous – I must remember it when I go out» he muttered.
«Can I help you?» asked the lost-property officer.
«Yes, I lost something on the 86 bus yesterday».
«Well, what was it you lost» asked the officer.
«I’m afraid I can’t remember» said Mr Smith.
«Well, I cant help you, then» said the exaspirated officer.
«Was anything found on the bus?» asked Mr Smith
«I’m afraid not, but can you remember anything abouth this thing?» said the officer desperately trying to be helpful.
«Yes, I can remember that it was a very bad – wathever-it-was».
«Anything else?»
«Ah, yes now I come to think of it, it was something like a sieve» said Mr Smith, and he put his elbow on the highly-polished counter and rested his chin on his hands.
Suddenly, his chin met the counter with a resounding crack. But before the officer could assist him up, Mr Smith jumped triumphantly into the air.
«Thank you very much» he said.
«What for?» said the officer.
«I found it» said Mr Smith.
«Found what?»
«My memory!» said Mr Smith and he turned round, tripped over the step and smashed through the glas door.
Så artig smakebit! Boka høres ut som den er interessant, med tanke på både emnet og forfatter.
Jeg er fryktelig svak for begge disse to forfatterne. Douglas Adams har fulgt meg siden jeg var tenåring, mens Neil Gaiman er et mer nylig bekjentskap. NG skriver denne boken mye i den stilen DA ville skrevet og det gjør boken enda mer nydelig 🙂
Herlig! Jeg synes jeg får flere tips til mannen min denne søndagen, blant annet denne.
Så fint design du har på bloggen, forresten! Nydelig 🙂
Så bra og tusen takk 🙂
D. Adams skriver så sært but I like it 😉
Gratulerer med nytt design 🙂
Veldig sært, men også veldig morsomt! Tusen takk!
Denne leste jeg lenge før jeg hadde noen anelse om hvem Neil Gaiman var. Jeg ble nesten sjokkert når jeg fant den igjen – etter å ha lest en del annet av Neil Gaiman – og oppdaget hvem forfatteren var. Dette minner meg om hvor irritert jeg ble når jeg leste en annen biografi om Adams, forresten, skrevet av en fyr ved navn Simpson – og den offisielle er ikke noe særlig bra heller (forfatteren refererer hele tiden til Gaiman og Simpson). Gaiman sin er uten tvil best.
Jeg måtte lese omtalen din av Simpsons biografi og den hørtes ikke så fristende ut! Jeg likte denne og føler vel at jeg har fått med meg den bakgrunnen jeg trenger. Biografier er ikke det jeg liker best, men denne måtte jeg jo bare lese!
Fantastisk! Og gratulerer med nytt utseende på bloggen:-)
Tusen takk! 🙂