Tags
alaska, Eowyn Ivey, eventyr, nybygger, pantagruel, sagn, snøbarnet
Jeg hadde lest om Snøbarnet på flere bokblogger og ble nysgjerrig på denne boken. Jeg ble derfor veldig glad da jeg fikk den i posten fra Pantagruel forlag.
Jack og Mabel har én stor sorg i livet – deres eneste barn var dødfødt. En dag lager de et snøbarn i snøen utenfor tømmerhytta, Og kort etter dukker en liten jente opp i skogkanten, en sky skapning som alltid har følge med en rev. Hvem er hun? Eowyn Ivey har skrevet en vakker og magisk roman om to mennesker som sliter for å bygge noe nytt og finne fram til hverandre igjen i det vakre og storslåtte landskapet langt mot nord under midnattssola, der underlige ting kan skje.
Mabel og Jack opplever å miste det eneste barnet de får og sorgen blir overveldende. I et forsøk på en ny start flytter de til Alaska som nybyggere. De bygger seg et hus og forsøker å rydde jorden rundt huset. Det er et tungt og vanskelig liv de har valgt seg, og i begynnelsen også et ensomt liv.
Etterhvert blir de venner med naboene og de får hjelp av sønnen deres til å rydde mer land. Men det er snøbarnet som virkelig skaper en forandring hos dem. Mabel og Jack bygger en snøjente utenfor huset, et lite barn, som er det de ønsker seg mest i denne verden. En dag er snøfiguren de bygde borte, men i skogkanten står det en liten jente sammen med en rev.
Hun dukker opp med jevne mellomrom, men er så sky at det er vanskelig å få kontakt med henne. Ved hjelp av mat og litt varme klær klarer imidlertid Mabel å lokke henne inn i huset. Snøbarnet blir en uregelmessig gjest hos Mabel og Jack, og for dem blir hun barnet de ikke kunne få. Men hvem er hun? Og hvor kommer hun fra? Er hun en eventyrskikkelse fra et av Mabels barndomsfortellinger, eller er hun virkelig? Og hvorfor forsvinner hun når våren kommer? Boken fører deg sakte frem til sannheten og forteller om mennesker i karrige Alaska, men også om mennesker fulle av kjærlighet.
Dette er en nydelig bok. En fantastisk fortelling om nybyggerliv, om sorg og kjærlighet. Om vennskap og om konflikter. Det ble helt umulig for meg å legge fra meg denne boken, noe som førte til en virkelig sen kveld. Jeg anbefaler deg å lese Snøbarnet, nesten uansett hvilken type bok du liker. Den er en følsom og var bok, men også en magisk og sterk bok.
Anita said:
Den står på hjemsøker, så jeg skal lese den etterhvert!
Anita said:
Hjemsøker? Haha. Autokorrektur på iPad, sier jeg bare! Det skulle liksom være leselista, da.
astridterese said:
Fantastisk 🙂 Jeg har en slik autokorrektur på mobilen, så i farten går det ut noen rare meldinger 🙂
Det er noen uker siden jeg leste denne boken, så jeg var litt treg til å skrive om den. Men det jeg kan si er at det er en slik bok du husker!
Bokelskerinnen said:
Så fin layouten på bloggen din har blitt 🙂
astridterese said:
Tusen takk. Ja, det var absolutt på tide med en forandring 🙂 Jeg har bare utsatt det fordi det var så vanskelig å velge hvilket tema jeg ville ha 🙂
Julie said:
Oi, her har du pusset opp. Det ble fint. 🙂 Også er jeg helt enig med det du skriver om Snøbarnet. Kjempevakker bok… 🙂
astridterese said:
Ja, den er vakker. Og takk for komplementet til bloggen 🙂
leserommet said:
Ja, snøbarnet er en fantastisk bok! og du har fått det kjempefint her på bloggen din 🙂
astridterese said:
Tusen takk 🙂
Caroline said:
Oi, se her ja, her var det nytt! Jeg liker det kjempegodt, og headeren er bare utrolig herlig. Får meg til å bli varm om hjertet. Og innleggene ser veldig ryddig ut 🙂
astridterese said:
Så flott .-) Jeg har tenkt på forandring siden du nevnte det men det var så mange temaer å velge mellom at det tok litt tid 🙂
Anita said:
Så fint det ble!
astridterese said:
Tusen takk, Anita!
Pingback: Eowyn Ivey: “Snøbarnet” « Anitas blogg