Vi mennesker kom alt for seint til jorden
og har gått glipp av rabiate vulkaner i fri dressur
og isbreenes sunne fornuft. Vi må lære av insektene
som surrer rundt i skyggen av trærne
og den svarte og gule trosten som bygger reir

mellom blå og trassige lupiner i ørkenen.
Når frøet faller i jorden, må det vente
i årevis på et sparsomt regnskyll
for å kunne spire, og så å gå i dvale og vente
tålmodig på neste regntid. Den som flykter

fra ørkenen eller benytter ørkenen som flukt,
har sluttet å vente på et tegn som er kraftigere
enn vind og regn, eller en kaktus som tar fyr.
De gamle trærne ber oss om å bli
den stunden det tar å temme en solstråle.

av Thor Sørheim,

fra «Døden på andre planeter», Gyldendal Norsk Forlag, 2010. Gjengitt med tillatelse av forfatteren.

Lagre

Lagre