The gift of reading
31 søndag okt 2010
Posted Bøker
in31 søndag okt 2010
Posted Bøker
in30 lørdag okt 2010
Posted Å være menneske, Tro
inLangs en farlig kystlinje hvor det stadig foregikk skipbrudd, lå det en skrøpelig liten livredningsstasjon. Bygningen var bare en enkel trehytte med bare en båt, men det den hadde, var noen få hengivne frivillige som holdt konstant utkikk utover havet. Uten tanke på seg selv, så dro de energisk ut dag og natt for å leite etter fortapte.
Noen av de som ble reddet, og mange andre mennesker i nærheten, ønsket å bli med på denne stasjonens arbeid. De ville gi av både sin tid og sine penger for å støtte arbeidet. Nye båter ble kjøpt inn og nytt mannskap ble trent opp. Den lille livredningsstasjonen vokste…
Enkelte av de nye medlemmene var misfornøyde med at bygningen var så medtatt og dårlig utstyrt. De ville at et mer komfortabelt sted skulle møte de som kom inn fra sjøen. De erstattet køyene med ordentlige senger, og plasserte fine møbler inn i den utvidede bygningen. Snart ble livredningsstasjonen en populær samlingsplass for medlemmene. De plasserte vakre dekorasjoner rundt omkring og fylte den med eksklusivt inventar, slik at de kunne bruke den som en klubb.
Stadig færre medlemmer var nå interessert i å dra ut på sjøen på livreddende oppdrag, så de ansatte egne livbåtmannskaper til å gjøre denne jobben. Det eneste som gjensto var en symbolsk livbåt i rommet hvor opptakene til fellesskapet ble holdt.
Omkring denne tida var det et stort skip som gikk på grunn like utenfor kysten. Det ansatte mannskapet hentet inn mengder av kalde, våte og halvdruknede mennesker. De var skitne og syke. Noen av dem hadde mørk hud, mens andre pratet merkelige språk. Den nydelige klubben var i et eneste stort kaos, så en komité var raske til å få bygget et dusjhus utenfor, slik at ofrene kunne vaske seg før de slapp inn.
På det neste møtet, så oppsto det en splittelse blant klubbens medlemskap. De fleste medlemmene ønsket å stoppe de livreddende aktivitetene fordi de var ubehagelige og til hinder for å opprettholde et vanlig sosialt liv i fellesskapet. Noen av dem slo fast at livredning faktisk var deres viktigste oppgave og pekte på at de fortsatt var en livredningsstasjon. Men de ble til sist nedstemt og fortalt at hvis de absolutt ville redde livene til alle mulige slags typer mennesker, så fikk de heller starte sin egen livredningsstasjon. Det gjorde de.
Ettersom årene gikk forbi, så opplevde den nye stasjonen de samme forandringene som i den gamle. Den vokste til å bli en klubb, og enda en livredningsstasjon ble grunnlagt. Historien gjentok seg, og hvis du besøker denne kystlinjen i dag, vil du finne en stor mengde eksklusive klubber langs hele stranda.
Skipbrudd foregår fremdeles ofte i dette farvannet, men nå i dag drukner mesteparten av mannskapene…
Med tillatelse fra; Jesus Fusion/Å ta med Jesus i hverdagen
28 torsdag okt 2010
Posted Å være menneske, Bilder, Humor
inTags
Bilder, hope, kjærlighet, love, pictures, question, quote, toss a coin, weirdness
26 tirsdag okt 2010
En god venn og kollega foreslo denne boken for meg; Kjærlighetens fem språk – hvordan uttrykke hjertevarme overfor den du er glad i. Dette er en liten, heftet bok men med et sterkt budskap. Forfatteren hevder at det finnes fem grunnleggende kjærlighetsspråk: anerkjennende ord, tid for hverandre, tjenester, gaver og fysisk nærhet. Det er viktig at man snakker samme språk for å kunne uttrykke den kjærligheten man føler. Dette betyr ikke at du skal forandre ditt eget kjærlighetsspråk, men at du skal bli «tospråklig» og også snakke din kjærestes språk.
Å bo sammen med et annet menneske byr på utfordringer. Når forelskelsen har gitt seg, ønsker vi et gjensidig kjærlighetsforhold, og det burde jo være enkelt når vi er glad i mennesket vi tilbringer dagene sammen med, men kan i praksis ofte bli vanskelig. Kjærlighetens fem språk gir ingen oppskrift på kommunikasjon eller «love for ever», men setter søkelyset på at vi er forskjellige og forventer ulike ting av vår partner. Kanskje gjør jeg tjenester for min ektefelle, for å vise min kjærlighet til han, og opplever at han ikke er takknemlig og forstår det. Han synes på sin side kanskje at jeg kaver med mange ting, men ønsker mest av alt å få anerkjennende ord for den han er.
Denne boken er verdt å få med seg! Den er lettlest og spekket med gode historier fra virkeligheten – historier som setter kjærligheten i et nytt perspektiv. Slik jeg ser det legger forfatteren, som for øvrig er verdenskjent for sitt arbeid, frem en lettfattelig og reflektert måte å se kjærligheten på. Gary Chapman definerer fem kjælighetsspråk, hvor et eller to passer for hver av oss. Vi blir også utfordret til å finne ut hva vår partner har som sitt språk.
Boken har vunnet en internasjonal pris og er rost av veldig mange. Du trenger ikke være i et kjæresteforhold for å kjøpe boken, du lærer om menneskers kjærlighetsspråk, dette gjelder overfor partner, foreldre, venner, familie, barn, kort sagt alt av mennesker. Den er full av a-ha opplevelser og får deg til å få en større forståelse for hvorfor mennesker er som de er. I denne boken lærer du at det er forskjell på måter å utrykke kjærighet, du lærer å identifisere andres måte å utrykke kjærlighet og du oppnår lettere kontakt når du prater «samme» språk. Hvis du bruker det du lærer i boken så kan det redde et skrantende forhold. Absolutt alle har noe de kan lære av å lese «kjærlighetens fem språk». Denne boka burde vært skolepensum! Les den så forstår du hvorfor!
25 mandag okt 2010
Tags
Gwen Shaw, hillsong, kristiansand, Linda Bergling, Rachel Hickson, Vivian Hibbert, what the Lord has done in me
Denne helgen var jeg på Kvinnekonferanse i Kristiansand. For andre år på rad deltok mor og jeg på konferansen til Kvinner i Nettverk. Vi hadde en fantastisk helg, så fantastisk at det er vanskelig å sette ord på det, men vi fant ut at det føltes som å stikke «støpselet» vårt inn i stikkontakten og bli ladet opp fullstendig!
Taler på denne konferansen var blant annet Linda Bergling, Vivian Hibbert og Gwen Shaw. Gwen Shaw er 86 år gammel og tidligere misjonær i Kina, en fantastisk dame!
Jeg prøvde å ikke blakke meg fullstendig på bøker dette året (jeg måtte låne penger av mor i fjor!) Det er utrolig med bøker en skulle ha lest! (Eller ønsker å lese). Men det ble 5 bøker og et nydelig maleri på meg likevel! Jeg kjøpte blant annet Kjærlighetens fem språk, Forbønn – mer enn bønn, Bønnens privilegium, Lengsel etter gjennombrudd og Bibelbønn. Det er kanskje ikke så vanskelig å se hvilket tema jeg er opptatt med for tiden!
En av sangene vi sang flest ganger på konferansen var What the Lord has done in me. Jeg har fått sangen totalt på hjernen og nå deler jeg den videre med deg!
22 fredag okt 2010
Posted Dikt
inTags
When I say…»I am a Christian»
I’m not shouting «I am saved»
I’m whispering «I get lost!»
«That is why I chose this way.»
When I say…»I am a Christian»
I don’t speak of this with pride.
I’m confessing that I stumble
and need someone to be my guide.
When I say…»I am a Christian»
I’m not trying to be strong.
I’m professing that I’m weak
and pray for strength to carry on.
When I say…»I am a Christian»
I’m not bragging of success.
I’m admitting I have failed
and cannot ever pay the debt.
When I say…»I am a Christian»
I’m not claiming to be perfect,
my flaws are too visible
but God believes I’m worth it.
When I say…»I am a Christian»
I still feel the sting of pain
I have my share of heartaches
which is why I seek His name.
When I say…»I am a Christian»
I do not wish to judge.
I have no authority.
I only know I’m loved.
Author Carol Wimmer
18 mandag okt 2010
17 søndag okt 2010
Posted Data/internett, Samfunn, Språk
inHører du en historie du lurer på om er sann? Får du en mail eller melding på Facebook som høres tvilsom ut? Selv historier som absolutt virker ekte kan være en vandrehistorie eller som det populært blir kalt; en urban legend.
En vandrehistorie er en moderne legende eller fortelling, ofte med et utrolig eller fantastisk innhold, som enten spres muntlig fra person til person eller via media og e-post. Historiene gir seg gjerne ut for å være sanne, og har ofte skjedd med en bekjent eller «en venn av en venn». De samme vandrehistoriene kan opptre over store deler av verden, og er i de aller fleste tilfeller umulig å bekrefte eller avkrefte. Ofte handler også disse historiene om virus, trussel om virus og om hva du skal gjøre hvis du får ett av disse virusene.
Selv har jeg mottatt både mail og hørt historier som får meg til å lure. Sist fik jeg denne;
An interesting fact about October 2010. This October has 5 Fridays 5 Saturdays and 5 Sundays all in one month. This happens once in every 823 years. These are money bags. Paste it on your status and money will appear in 4 days. Based on Chinese fengshui. Whoever stops this will experience none. its worth a try.
Sist denne gikk rundt het det;
«This August has 5 Sundays, 5 Mondays, 5 Tuesdays, all in one month. This happens once in every 823 years.»
Fakta er jo at i enhver måned med 31 dager vil den 1,2 eller 3 dagen i måneden bli repetert 5 ganger. (Bare tell).
Dette var jo en veldig uskyldig vandrehistorie. Værre var det med de som sier at en vanlig Windows fil er virus og sier du må slette den. Det kan resultere i at Windows ikke virker som det skal. Eller historier som får deg til å klikke på en link eller på annen måte slippe til et virus.
Det jeg gjør når jeg hører eller mottar er vandrehistorie er å sjekke den mot en av disse tre sidene;
Urban Legends, Snopes.com og/eller Urban Legends Online. Som regel finner du historien der. Snopes.com lister også opp utrolige historier som viser seg å være fakta.
Noe litt på siden, men også litt av det samme er bloggen Misconception Junction. Den tar ikke bare opp Urban Legends men alle former for «overtro» og misoppfattinger. Du kan lære mye av å lese på den bloggen!
16 lørdag okt 2010
15 fredag okt 2010
Posted Dikt
inRain, midnight rain, nothing but the wild rain
On this bleak hut, and solitude, and me
Remembering again that I shall die
And neither hear the rain nor give it thanks
For washing me cleaner than I have been
Since I was born into this solitude.
Blessed are the dead that the rain rains upon:
But here I pray that none whom once I loved
Is dying to-night or lying still awake
Solitary, listening to the rain,
Either in pain or thus in sympathy
Helpless among the living and the dead,
Like a cold water among broken reeds,
Myriads of broken reeds all still and stiff,
Like me who have no love which this wild rain
Has not dissolved except the love of death,
If love it be towards what is perfect and
Cannot, the tempest tells me, disappoint.
av Edward Thomas