Søker herved om å få slutte som voksen.
Jeg har bestemt meg for å gå tilbake til å bli åtte år, med de plikter som inngår i dette. Jeg vil kunne gå på McDonalds og tro at jeg sitter på en firestjerners restaurant.
Jeg vil la pinner segle om kapp i en bekk, og jeg vil bygge et slott av gamle kartonger.
Jeg ønsker å tro at nonstop er morsommere enn penger siden man faktisk kan spise dem. Jeg har lyst til å sitte under en stor eik sammen med noen kompiser og selge saft til forbipasserende en varm sommerdag.
Jeg vil vende tilbake til en tid da livet var enkelt og lett å leve; da det meste handlet om farger, pluttifikasjonstabellen, rare rim og regler, og veldig lite bekymring, siden du ikke visste hva du ikke visste, og du brydde deg i alle fall ikke om det. Du kunne være bare glad siden du var lykkelig uvitende om alt som kunne gjøre deg urolig eller bekymret.
Jeg vil tro at verden er et eneste stort tivoli.
At alle mennesker er til å stole på, gode og ærlige.
Jeg vil gjerne tro at alt er mulig. Jeg vil kunne lukke øynene for det som er vanskelig og tungt, og jeg vil kunne bli glad og oppspilt over småting igjen.
Jeg vil leve enkelt og lett igjen. Jeg vil ikke at min dag skal bestå av datahavarier, fjell av papirarbeid, deprimerende nyheter, forsøk å overleve 
flere dager hver måned enn det finnes penger til, regninger, sladder, sykdom, og tap av nære og kjære.
Jeg vil tro på latteren, klemmer, vennlige ord, sannhet, rettferdighet, fred, drømmer, snøengler og på fantasien.
Ja, her er så mitt sjekkhefte, mine kredittkort, bilnøklene og mine papirer.
Jeg slutter i stillingen som voksen fra og med i dag. Om du av en eller annen grunn vil diskutere dette med meg, så er du nødt til å fange meg først.
Söta bilder!
Kramar^^
Hei,
Jeg tror jeg kan skrive under på dette jeg også. Noen ganger hadde det vært deilig å slippe litt av ansvaret og bekymringene som vi voksne har.
Kjempeflott skrevet. Herlig, morsomt og velformulert!
Tror nok jeg kommer til å besøke bloggen din igjen. Synes du skriver bra.
Tusen takk for hyggelig kommentar!
Hei, jeg synes selvfølgelig det var kjekt at du vil legge en lenke til bloggen min under din. Blir bare kjempeglad for det! Og jeg lenker veldig gjerne tilbake (hvis du ønsker) for jeg likte bloggen din veldig godt. Ikke så mange diktblogger der ute, så det var gøy å finne en jeg likte 🙂
He-he! Har du tenkt på at når du bytter stilling fra voksen til barn, så får du ikke bestemme særlig mye lenger? Min 4-åring har fått meg til å skjønne at det kan være ganske tøft å være liten også. Særlig når man har drømmer og planer, og skjønner at de ikke kan gjennomføres før man er blitt voksen. Får ikke engang lov å prøve. Livet er både lett og vanskelig, enten man er liten eller stor. Vi slipper ikke unna… 🙂
Det er helt sant!
Utrolig godt skrevet!!! =)
Beste blogginnlegg jeg har lest på veldig lenge! 🙂
Savner de gode stundene i barndommen jeg også, – de små gyldne øyeblikkene, og alle de virkelig STORE gledene… 😉 Men om man tenker seg om, er det som regel en hel del å glede seg over i voksenlivet også. Man må bare mestre kunsten det er å: stoppe opp litt og tenke seg om, oppdage dem, ta seg tid til å nyte dem, spare på dem, og trekke dem frem i tunge stunder! 🙂 -En uventet klem, – et smertefritt øyeblikk, – et smil, – smaken av god mat, – vakker utsikt, – en god låt på radioen, – varmen fra sola når den titter frem etter uværet… Som med alt annet, øvelse gjør mester! 🙂