Søsteren min og jeg diskuterte i går hvor lenge vi har hatt en Facebook profil. Det var litt vanskelig å avgjøre, men jeg fant ut at jeg hadde lagt inn det første profilbilde i september 2007. Så en god stund! Jeg bruker stort sett Facebook til å holde kontakten med vennene mine og til å spille litt spill. I tillegg har vi veldig mye familie i USA og Canada og Facebook er en lettvint måte å følge litt med på livene deres. Men jeg har en helt spesiell Facebook opplevelse jeg tenkte det var verd å fortelle om.

Jeg er eldst av tre søstre, eller var. For noen år siden fikk vi vite at vi har en søster til. Før foreldrene mine møttes, fikk far en datter, hun ble adoptert bort ved fødselen. Vi ville veldig gjerne komme i kontakt med henne men det var ikke mulig. Det er strenge lover rundt adopsjon og det er kun den som er adoptert som kan få vite noe om sin familie. Det var etter vi hadde snakket med fylkesmannen i Hordaland enda en gang med negativt resultat, at den ene søsteren min kom på å lage en Facebook gruppe. Vi visste når og hvor søsteren vår var født, så vi lagte gruppen; Vi leter etter søsteren vår – født 6. februar 1959

Gruppen vokste veldig fort, våre venner inviterte sine venner osv og snart hadde vi over 13 000 medlemmer.  Folk var utrolig positive og fikk fikk veldig mange koselige meldinger. Til og med aviser og NRK radio ringte og ville lage innlegg om oss og gruppen vår! Vi sa pent nei takk fordi vi ville skjerme søsteren vår hvis vi fant henne. Det måtte være hennes avgjørelse om hun ville treffe oss og om hun ville brette ut historien i avisen.

Så en dag kom det mail fra Oslo. En dame der hadde en tidligere svigerinne som var født den riktige datoen og som var adoptert. Kunne det være? Vi var virkelig spente da vi sendt avgårde mail. Hvordan ville hun reagere, er det henne? Tenk å få mail fra tre ukjente som lurer på om du er søsteren deres! Etter å ha fått hele historien fra oss, skrev hun til fylkesmannen for å få vite hvem hennes biologiske foreldre er, slik at vi kunne være helt sikre. Vi følte oss sikre med en gang vi så bilde av henne, men det er klart det formelle måtte være på plass. To uker senere kunne storesøsteren vår bekrefte at det var nettopp det hun var 🙂 Vi fant søsteren vår!

Med ande ord kan Facebook være mye mer enn korte meldinger om hvordan du har det eller litt spilling i applikasjoner. Vi har etterhvert hørt om Facebook pressgrupper for både det ene og det andre. Noen vil ha Grandiosa uten paprika, noen vil stenge nettstedet iam og andre vil ha billigere togbilletter. Facebook har blitt en stor og ganske reell deltaker i det samfunnet vi lever i. Reelt som et sted du kan se hva vennene dine driver med og reellt som et sted du kan lufte meningene dine. – Facebook senker terskelen for å engasjere seg og gjør veien kort frem til adressat. Samtidig kan slikt engasjement, både i samfunnsspørsmål og i venners gjøren og laden, bidra til at en føler seg aktive og betydningsfull, uten å måtte yte mer enn noen tastetrykk.