God jul og velkommen til nye smakebiter!
I dag var min siste dag på jobb før jul. Vi drar til svigermor mandag morgen, så jeg skal ha ferie hele julen. Det kjenner jeg blir veldig godt. Jeg har tatt med meg hjem endel bøker og skal bestemme meg i morgen hva jeg tar med meg. Det er godt å ha et lite utvalg. I dag og i morgen skal jeg lese ferdig det jeg har her av manga. Det vil si 8 stykker. (PS: Jeg valgte dette bildet fordi jeg samler på slike røde blikkbokser, men jeg har ikke denne julekulen, så den skal jeg lete etter).
Jeg har som mål å lese alle bøkene jeg har i bokhylla mi. I år klarte jeg (sålangt) 111 stykker. Siden jeg har rundt 900 bøker kan det ta mange år til jeg er ferdig med det. Jeg hadde trodd jeg klarte flere, så jeg skal skjerpe meg neste år. Ellers tror jeg lesemålene mine kommer til å bli de samme som i år. Men jeg skal ta vekk lydbøker, jeg har ikke hørt en eneste lydbok. Kommer du til å ha de samme lesemålene neste år, eller er det ting du vil forandre på?
En av trilogiene jeg skal lese på nytt er The Lord of the Rings. Jeg har valgt et sitat fra The Felloship of the Ring fordi vi lever i veldig urolige tider og sitatet sier noe om følelsen det gir oss:
I wish it need not have happened in my time,» said Frodo.
«So do I,» said Gandalf, «and so do all who live to see such times. But that is not for them to decide. All we have to decide is what to do with the time that is given us.
med Patrick Steward i hovedrollen) og 
Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»
I am often reminded how a small fire underneath a vast sky can bind people together like nothing else. For all that we are social creatures, we are too often shoved into solitary confinement by circumstance. The color of our skin isn’t like everyone else’s, or our language is different, or our religion isn’t the one that gets us invited to dinner by the neighbors. That last one has kept me alone for a long, long time.
Smakebiten er som følger:
Pain is energy. It lights us. This is the most basic premise of our life. Hunger makes us eat. Tiredness causes us to sleep. Pain makes us avenge.
What I should be doing was the same thing everyone should be doing: enjoying the blessings I have while I have them, instead of worrying that one day they will be gone.
Monty Python is like catnip for nerds. Once you get them started quoting it, they are constitutionally incapable of feeling depressed.
What I felt was a kind of thrilling sadness, something I have since experienced when looking out over other open spaces and lonely boundaries: an emotion that lives on the desolate edge of the known.
And will I tell you that these three lived happily ever after? I will not, for no one ever does. But there was happiness. And they did live.
Jake went in, aware that he had, for the first time in three weeks, opened a door without hoping madly to find another world on the other side. A bell jingled overhead. The mild, spicy smell of old books hit him, and the smell was somehow like coming home.