God søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag har jeg jobbet igjen, så nå har jeg tatt meg en liten hvil på ettermiddagen. Det har vært travle dager, pluss at jeg skal jobbe mye i neste uke, så det er greit å få seg litt ekstra søvn. Datteren vår har solgt leiligheten sin og bor hjemme hos oss akkurat nå, så vi er litt flere enn vanlig. Men det er veldig koselig. Jeg har også fått meg en kattunge, som krever ganske mye oppmerksomhet.
I dag på jobb leste jeg ferdig Lorden av Tore Renberg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Jeg syntes den var godt skrevet, men innholdet ble ganske rart mot slutten. Jeg likte begynnelsen veldig godt, men kanskje ikke slutten. Jeg hadde ikke lest noe om den før jeg leste den, men ser nå at jeg hadde vært mer forberedt hvis jeg hadde lest baksideteksten. Der står det blant annet at den er en av tre «psykologiske mysterieromanar om utsette og desperate menn». Jeg har lest og likte godt de andre to (Du er lys og Tollak til Ingeborg). (Det er også en av tre nynorske romaner). Renberg er en lokal forfatter for meg og jeg har lest alt han har gitt ut, utenom Lungeflyteprøven, som kom i fjor. Jeg skal nok få lest den og.
Boken du skal få en smakebit fra er Lorden:
Ver observante når de nyttar dei sterkaste verkemidla i språket. Det sa eg alltid til elevane mine. Nyttar de dei for mykje, då mister dei krafta si. Men, la eg til, ver heller ikkje så tørre at de aldri nyttar dei.
Språk, det sa eg ofte, skal leve!
Som livet!
Og då smelte eg til med både eitt og to utropsteikn (biletleg tala; eg stod ikkje der og skreiv dette på tavla. Men kanskje eg skulle ha gjort det? I dag er tavla borte frå skulen. Tragisk).
There were not enough pages in all the books Elm had read, in all the libraries he’d wandered, in all the notebooks he’d scrawled, that could measure—denote or describe—just how beautiful she was.
First, there was trust. Then, there was betrayal. You cannot have one without the other. You cannot be betrayed by someone you do not trust … what you have learned is the same heart-wrenching journey of every woman to whom I have sold a poison. And it is, indeed, the same path for me.
We take your bags and send them in all directions – Dansk flyselskap
Being forgotten, she thinks, is a bit like going mad. You begin to wonder what is real, if you are real. After all, how can a thing be real if it cannot be remembered?
Smakebiten kommer fra The Butcher of the Forest:
Heredity or environment? I wondered wryly. We were all of us, to some degree, mad after his fashion. To be honest, it had to be a form of madness, to have so much and to strive so bitterly for just a little more, for a bit of an edge over the others. He carried this tendency to its extreme, that is all. He was a caricature of this mania in all of us. In this sense, did it really matter which of us was the traitor?
I like libraries. It makes me feel comfortable and secure to have walls of words, beautiful and wise, all around me. I always feel better when I can see that there is something to hold back the shadows.
I wish it need not have happened in my time,» said Frodo.
med Patrick Steward i hovedrollen) og 
Susan: «You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?»