I bokhyllelesingen i mars skal vi lese en europeisk novelle- eller diktsamling fra 1900-tallet. Jeg lette i hyllene mine og fant der 21 noveller av Doris Lessing, som passet perfekt. Det var også min første bok av Lessing og jeg gledet meg til å lese den. Men så vet jeg ikke hva som skjedde.
Jeg begynte med friskt mot og åpent sinn, leste en novelle fra Afrika, en til … Leste litt om Doris Lessing og fant ut at hun vokste opp i Afrika før hun flyttet tilbake til England. Så leste jeg flere noveller fra Afrika. Før novellene begynte å handle om ting i England. For å ta det konkret så er de første 9 novellene fra Afrika og resten fra England (Der er selvfølgelig 21 stykker). Jeg leste på toget, hjemme i stuen, på tvangslesekafe både sammen med andre og for meg selv. Etterhvert tenkte jeg at denne boken tar jo aldri slutt. Samtidig som jeg likte novellene. Noen av dem var til og med knakende gode.
Men boken klarte aldri å gripe fatt i meg. Jeg leste om menneskeskjebner, om bushen i Afrika, om søsken med et incestuøst forhold, om mennesker som hadde elskere, som ønsket å få være alene, og om dem som levde et svært strevsomt liv i Afrika. Men jeg ventet meg noe mer. Jeg har lenge ønsket å lese Doris Lessing og jeg har lånt hjem Det femte barnet fra biblioteket. Men 21 noveller var helt tydelig ikke boken å begynne med. Kanskje er den mye bedre for dem som allerede har et forhold til Lessing. Men for meg som ikke kjenner henne var det heller ingenting i denne novellesamlingen som jeg følte gjorde meg kjent med hvem hun er.
Når det er sagt så vil jeg gjenta at noen av novellene er virkelig gode. Etter å ha lest 21 stykker så er det en to, tre som sitter igjen. Som jeg tenker på, og som hadde et budskap jeg følte jeg forstod. Men det er for lite til at jeg kan si at jeg likte novellesamlingen. Eller, jeg likte den jo. Men jeg kom ikke inn i den. Jeg fikk ikke tak i den. Men kanskje den passer perfekt for akkurat deg!
Har i grunnen samme opplevelse som deg Astrid.. Mvh Toril
Så bra jeg ikke er alene 🙂
Pingback: 21 noveller av Doris Lessing | Blopp.no
Det var rart at du ikke fant noe som fenget mer hos Doris Lessing – hun var en av mine favoritter en gang i tiden. Hennes debut roman Det synger i gresset fra 1950 er nesten en av hennes beste synes jeg. Nå har jeg lest det meste av henne på engelsk, og husker spesielt en novelle jeg ofte brukte med elevene mine, de likte den, den heter rett og slett «He», er ganske kort, men berører så mye viktig – nesten litt forut for sin tid her….
Jeg tror kanskje det vil bli lettere å få noe ut av en av romanene. Kanskje det var det at det ble såpass oppstykket med noveller at jeg ikke fant en helhet.
Jeg skal prøve en av romanene hennes snart.
Tror sikkert du vil finne noe du liker – Martha Quest romanene hennes er interessante – og likeså henne debut-roman. (Jeg likte ikke så godt hennes senere romaner da hun begynte å bli litt «alternativ» synes jeg – men for de som liker fantasy, kan de jo minne litt om det.)
Ja, jeg er spent på de nyere bøkene hennes. De skal jeg velge ut noen av 🙂
Det er ikke bestandig bøker fenger, selv om man har aldri så lyst. Og ekstra vanskelig er det når man ikke helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Jeg har ikke lest «Over Havet» av Jojo Moyes…enda, men jeg håper å få lest alle bøkene hennes etter hvert! Håper du har fine påskedager, klem fra Anette 🙂
Nei, det er klart vi kan ikke like alt. Jeg ble vel egentlig mest overrasket over at jeg syntes de var så vanskelige. Så jeg tror en roman vil være bedre.
Det kan være at dette er en novellesamling som man egentlig bør lese over tid, ikke alle i rekkefølge rett etter hverandre? Siden du egentlig likte mange av novellene? Jeg har også lest en novellesamling denne gangen, og tok meg i å tenke at denne burde jeg bruke mer tid på for å virkelig fordøye den. Likte den godt, allikevel.
Jeg har ikke lest noe Lessing, men vet at hun er en stor favoritt hos mange – så derfor holder jeg på med å bygge meg en samling ;-).Håper at noen av romanene faller I smak. Shikasta er en Sci-fi, kanskje det hadde vært noe?
Ønsker deg en fin påske, Astrid Terese 🙂
Takk! Ja, det tror jeg du har rett i. Det ble for mye på en gang. Jeg skal prøve å lese en av romanene hennes og se om det kanskje blir bedre 🙂 Shikasta hørtes spennende ut.
Jeg elsket lesingen av «Den gyldne notatbok», og anbefaler den på det varmeste! Novellene hennes har jeg ikke lest, og kan ikke uttale meg om dem, men kanskje en roman vil gi et annet inntrykk 🙂
Da setter jeg Den gyldne notatbok på leselisten. Hjemme har jeg også Det femte barnet, men jeg er advart om at den er fæl.