Rosa elefanter er den fjerde boken til den svenske forfatteren Karin Brunk Holmqvist. Fra før har hun skrevet; Potensgiverne, Rapsgubbene og Sirile gentlemen søkes.
Selma og Arthur bor alene på en liten gård i Sør-Sverige. Både barn og budskap har flyttet ut, så de lever et rolig liv – helt til de nye naboene flytter inn. De nye naboene er rare og Arthur er mistenksom.
Disse fire bøkene til Karin Brunk Holmqvist er fornøyelig lesning. De handler alle fire om ett par eldre mennesker, og i Rosa elefanter er dette paret mann og kone. De bor på den lille gården sin men nå med bare noen høner. De er blitt gamle og satte i sine tanker og valg.
Men så flytter det nye naboer inn i to av husene i den lille veien hvor gården ligger. Den ene naboen, Disa, er riktignok datter av deres tidligere naboer og på deres egen alder, mens de andre naboene er helt ukjente. Det viser seg at disse ukjente naboene tilhører Maran Ata og at de tar seg den store frihet å sette opp et møtetelt i hagen. Disa sverger derimot til østens religioner, yoga og rosenterapi og det er jammen ikke lett å svelge det heller.
Selma og Disa blir likevel gode venner, mens Arthur på sin side prøver å løse både mysteriet med det hullet Maran Ata naboene graver i hagen og mysteriet med den mannen som forsvant fra sentrum. Kan der være en sammenheng? For det var politimann han skulle vært, tenker han.
Som du sikkert forstår er det duket for mange misforståelser og forviklinger i denne historien, men samtidig er den like lun og morsom som det Holmqvists tidligere har skrevet. Min favoritt blant bøkene hennes er Potensgiverne, men jeg er sikker på at denne vil få like mange lesere som de andre bøkene. Den er en fin fortelling og et søtt avbrekk fra hverdagen.
Denne boken har jeg fått fra Silke forlag
Melusine said:
Virker som en fin og underholdende bok, men jeg har hørt at det blir litt mye likt fra bok til bok? Ikke at det trenger å være negativt 🙂
astridterese said:
De er jo det. Hver bok handler om et eldre par og ting som skjer rundt dem. Så bøkene ligner på hverandre. Det er vel også derfor at den første er min favoritt.
Nå det er sagt så er de forskjellige også og morsomme, selv om du har lest alle sammen 🙂