Tags
Ballet, drømmer og løgner, forliset, gjensynet, Jomfrusalget, mørkets frambrudd, narrespill, Natalie Normann, norske romaner, serieroman, skandalen, skjebnesøstre, Svart samvittighet:, tatt til fange
Skjebnesøstre er en serie romaner skrevet av Natalie Normann. Normann har skrevet barnebøker og krim sammen med Anan Singh og oversatt bøker som Señor Peregrino av Cecilia Samartin. Hun har også gitt ut serien Ildfuglen under pseudonymet Hanna Sandvik. I tillegg skriver hun bloggen Vestlandets leirgjøk hvor du blant annet kan lese om hvordan det er å skrive serieromaner.
Serien om Karen og Constanse som bytter identitet er veldig spennende. Jeg venter med lengsel på hver ny bok og vil presentere dem kort her for deg etter hvert som de bli utgitt. Det blir litt feil å omtale hver bok for seg, så derfor et samleinnlegg. Serien handler om Norge og Danmark rundt 1790. Både sosieteten og tjenestefolket får en plass og også noen av Kristianias mer løse fugler. En morder går rundt i Kristiania, og selv om det er Karen og Constanses liv vi følger får historien om morderen også sin selvfølgelige plass.
Skandalen: På et sosietetsball i Bergen i 1793 lager overklassepiken Constanse Crofft skandale da hun oppdages sammen med en ung mann som er langt under hennes stand. For å dysse ned det som har skjedd og skille henne og Ulrik, blir Constanse sendt til sin grandonkel, den eksentriske herr Conrad. Ulriks lepper kilte huden på halsen. Constanse pustet tungt da hendene hans strøk nedover ryggen hennes … Det brant i kroppen. Pusten kom i korte gisp, og hun var sikker på at hun kom til å dø av lykke.
Forliset: Constanse og Karen bestemmer seg for å late som om de er hverandre mens de er ombord i skipet på vei til Christiania. Underveis blir de overrasket av en storm, og skipet forliser. I forvirringa som oppstår bestemmer Constanse seg for å fortsette å late som om hun er Karen, slik at hun kan reise til København for å lete etter Ulrik. Karen må da dra videre til Constanses onkel og tante i Christiania mens Constanse må finne et sted å bo.
Mørkets frembrudd: Skiftet av identitet er ikke så enkelt som Constanse og Karen så for seg. I påvente av skipsleilighet til København må Constanse ta inn på et tarvelig losji i et av Christianias dårligere strøk. Karen er på sin side redd for å bli avslørt som bedrager av familien Tork. Det er vanskelig for Karen å forstå de «finere» manerene uten å ha lært dem først. Hun må skylde både på hodepine og at hodeskaden har gjort at hun har glemt ting.
Tatt til fange: Constanse insisterer på å bli med da Lukas og Mattias drar til Pipervika for å finne ut hva som har skjedd med Mari. Pipervika er et beryktet sted, og Constanse havner i en situasjon hun ikke i sin villeste fantasi kunne ha forestilt seg. – Jeg er så redd, mumlet Mari. – Når de kommer, så … – Hva mener du? Constanse så på henne. Noe i Maris stemme skremte henne. – Hva har de tenkt å gjøre med oss? Mari ristet på hodet og snudde seg vekk. – Det er ingenting.
Drømmer og løgner: Constanse er i klørne på madam Nilsen og hennes medhjelpere, og etter hvert går det opp for henne at stedet hun har havnet på, er et bordell. Den skruppelløse madammen pleier å presentere nyankomne jenter på en helt spesiell måte – en måte som er verre enn hva Constanse i sine villeste fantasier kunne ha forestilt seg. – Jeg skal gå. Constanse reiste seg langsomt. Det kjentes som om noe døde inne i henne, men hun hadde ikke noe valg. Uten et ord lot hun Venus kle seg i de nesten gjennomsiktige gevantene.
Jomfrusalget: Madam Nilsen arrangerer en auksjon med unge piker der Constanse er den store attraksjonen. Hun blir plassert på et podium i et rom fullt av lystne menn. Hun er sikker på at hun er fortapt, at det ikke finnes noen vei ut av dette marerittet. Stemmer fra mennene bølget mot henne. – For et syn! – Vel verdt en auksjon! – Madammen har overgått seg selv! Constanse svelget gråten. Hun aktet ikke å la disse … disse dyrene se henne med tårer i ansiktet!
Ballet: Karen skal på ball for første gang i sitt liv, og det er ikke fritt for at hun gruer seg. Ballet blir langt fra slik hun hadde forestilt seg – det blir mye verre. – Hva gjør du her helt alene? Den eldre herren sto så tett inntil henne at hun kunne kjenne den sure lukten av pusten hans. Han hadde på seg en flott uniform med masser av gullknapper, noe som tydet på at han måtte være en viktig person. – Slipp meg, din … din … – For en yndig skapning du er, snøvlet han. – Hva med et kyss?
Svart samvittighet: Karen blir mer og mer overbevist om at Tork og Hermine bærer på en dyster hemmelighet, og prøver å finne ut hva de for enhver pris vil skjule for henne. Constanse og Lukas overhører en samtale mellom noen vertshusgjester som snakker om niesen til general Tork. Det er jo Karen, og det de sier om henne, får det til å gå kaldt nedover ryggen på Constanse.
Gjensynet: Med Lukas som trofast reisefølge er Constanse endelig i København, der hun håper å treffe igjen sin elskede Ulrik. Men lappen med adressen hun fikk fra Ulrik forsvant under forliset, så hvordan skal hun greie å finne ham? Lukas nikket mot døren til verthuset. – Gå inn nå. Se om han er der. Constanse åpnet den tunge inngangsdøren. Hun nølte på dørstokken, og saumfarte hvert ansikt. Var han her? Karen går innom doktor Lande med en beskjed fra Tork, men doktoren er ikke hjemme. Karen bestemmer seg for å vente på ham, og dermed havner hun midt oppi et nytt drama.
Narrespill: Karen prøver å avsløre hva politimester Gabrielsen og løytnant Mobeck planlegger, og greier å få til et møte med Mobeck. Men løytnanten er sleip som en ål og røper ingenting. – Constanse har truffet Ulrik, men det blir slett ikke den sødmefylte gjenforeningen hun har drømt om. Likevel regner hun med at ting kommer til å gå bedre etter hvert, og bestemmer seg for å bli i København. Det skal vise seg å bli en skjebnesvanger beslutning …
Fortapt: Constanse og Ulrik opplever marerittet: I et smug i nærheten av havnen blir de overrasket av to overfallsmenn, og Constanse blir brutalt slått i bakken. Da hun kommer seg på bena igjen, oppdager hun at det ikke bare er penger og verdisaker som er borte – det er Ulrik også.
«Constanse ble stående helt stille i skyggene mellom pakkhusene. Hun kunne høre sin egen pust og hjertet som hamret i brystet. – Ulrik? stemmen hennes var knapt en hvisken. Brått gikk det opp for henne at hun var helt alene. Hvor var Ulrik?»
Flukten: Da Ulrik viser sitt sanne jeg, er det bare én ting Constanse kan gjøre: å bryte forbindelsen med ham og reise fra København. Lukas stiller som alltid opp og drar tilbake til Christiania sammen med henne. Og Constanse har ingenting imot å ha ham som reisefølge …
«Lukas kremtet. – Jeg tror det er best vi forsøker å sove, sa han. Constanse pustet langsomt ut. – Ja, så klart. Hun rev seg løs fra hendene hans og klatret opp i hengekøyen»
Høyt spill: Conrad og Malene har mistanke om at noe er galt fatt, og har reist til Christiania for å finne ut hva som egentlig skjedde da skipet forliste. Men da de ankommer familien Torks hus, blir de virkelig engstelige: Hermine kan nemlig fortelle at Constanse er forsvunnet!
» – Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis … hvis ingen finner henne, Hermine. Hva skal jeg gjøre? Malenes øyne ble fulle av tårer.»
Avsløringer: Hermine er lettet over at Constanse er kommet til rette, slik at Malene endelig kan få møte datteren sin. Men møtet mellom mor og datter blir noe ganske annet enn Hermine hadde forestilt seg.
» – Hva gjør du her? spurte Malene med skingrende stemme.
Hermine gispet. – For himmelens skyld, Malene. Hva feiler det deg? Det er jo Constanse!»
Jeg har ikke lest mange serieromaner utenom Margit Sandemo sine. Og av de jeg har lest har den ene tragedien følgt den andre. For eksempel har hovedpersonen blir voldtatt flere ganger osv. Det klarer jeg bare ikke, jeg tenker at bøkene ikke er så viktige at jeg skal lide meg gjennom noe jeg ikke liker.
Da er det noe annet med Skjebnesøstre. Hovedpersonene Karen og Constanse befinner seg både i farefulle og spennende situasjoner, men historien holder seg likevel på siden av en grense. Det skjer grusomme ting med dem, men de klarer seg. Og selv om de er vågale og modige så blir de ikke overfalt bak hvert hjørne, vel … ikke bak hvert … . De må ikke gjennomgå mer enn det situasjonen tilsier at blir konsekvensen av hva de gjør og de beholdes som sterke og dyktige kvinner.
Jeg kommer absolutt til å følge denne historien til endes. De er kjøpt inn av biblioteket der jeg jobber og søsteren min abonnerer på dem, så jeg er heldig og får lett tak i dem.
Anbefales!
Melusine said:
Høres unektelig veldig spennende ut! Og det at det vanlige klisset og tragediene er utelatt gjør at denne serien virker tiltalende, takk for tips og fin omtale 🙂
astridterese said:
Ja, det var deilig å lese en serie som like så godt kunne vært en roman 🙂
Tone said:
Fin omtale! Jeg har lyst til å lese denne serien selv (likte forfatterens første godt), men tiden strekker ikke bestandig til. Så jeg får se når noen av de andre seriene jeg følger har blitt avsluttet. Omtalen din gjorde det ikke mindre fristende, i alle fall. 🙂
astridterese said:
Det er ofte mitt problem når det gjelder serier. Jeg har en liggende jeg ikke har fått begynt på og sånn i hverdangen ser jeg ikke hvor jeg skulle putte den inn heller!
Natalie said:
Heisan Astrid Terese. Dette var jo en drømmeanmeldelse. Tusen takk. Fortsatt god søndag til deg 😀
astridterese said:
Takk til deg og 🙂 Ja, sånn blir det når man blir betatt av en bok (eller flere :-))
Pingback: It’s Monday! What are you reading? « Betraktninger
Pingback: Bokkafé – 4.april 2013 | Betraktninger
Pingback: Bokkafé – 4.april 2013 | Betraktninger