Tags
betraktninger, bøker, C.S. Lewis, David Eddings, Douglas Adams, Elizabeth Moon, J.K. Rowling, J.R.R.Tolkien, lese, lese om igjen, Marion Zimmer Bradley, Peter Straub, Stephen King, tanker, trøstelesing
Jeg har sett noen innlegg som handler om å lese bøker om igjen og det gjorde at jeg tenkte gjennom hvordan det å lese om igjen fungerer for meg. Som bokelsker, som leser som vanligvis har flere uleste bøker i huset og på ønskelisten enn jeg noensinne kunne håpe å klare å lese. Hva er det som gjør at jeg slipper alt annet for å lese en bok om igjen? Du kan ikke ha den samme «første gang» opplevelsen igjen. Allikevel tror jeg hver og en av oss har minst en gang opplevd at de velger seg en bok og vet de kunne lese den om igjen og om igjen og elske det hver gang.
Hva gjør at jeg velger disse bøkene, igjen, når jeg er omgitt av nydelige bøker som ennå ikke lest? For meg er det slik at jeg får noe mer ut av en bok hver gang jeg lester den. Jeg kan plukke opp noe jeg ikke la merke til før, eller når jeg vet hvordan boken slutter kan ord, setninger og hendelser få en ny mening. Jeg kan sette enda mer pris på en setning eller et spor forfatteren har lagt inn i fortellingen, og som jeg ikke forstod før jeg visste hvordan det hele sluttet.
Noen bøker tilbyr trøstelesning. Bøker jeg kan plukke opp når som helst, jeg vet de er der, jeg vet at de vil tilfredsstille meg. Jeg vet allerede at jeg elsker disse bøkene. Ting i boken kan forstås dypere, mer tredimensjonalt, den andre tredje og fjerde gangen jeg leser dem. Jeg kjenner dem. Ikke bare vet jeg hva de vil gjøre og hvorfor de vil gjøre det, jeg går gjennom det hele med dem.
Det kan være en stemning; kanskje jeg går gjennom noe tøft i livet mitt, og jeg ønsker ikke å knekke koden på en ny bok. Jeg vil gå der jeg kjenner karakterene, hvor jeg kan nyte en allerede tråkket sti. Kanskje jeg er sliten, eller har behov for en gammel venn, og gang på gang vil besøke disse bøkene.
Her er min 10 på topp liste over bøker jeg leser om og om igjen. Den består av, for meg, vakre, gode og nydelige bøker:
- Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien
- Harry Potter av J.K. Rowling
- Legenden om Narnia av C.S. Lewis
- Haikerens guide til galaxen av Douglas Adams
- Det mørke tårn av Stephen King
- Talismanen og Black House av Stephen King og Peter Straub
- Dick Gentlys holistiske detektivbyrå av Douglas Adams
- The mists of Avalon av Marion Zimmer Bradley
- Sagaen om Paksenarrion av Elizabeth Moon
- Sagaen om Belgarion av David Eddings
Jeg kunne nok laget listen litt lenger, men dette er alle bøker jeg har lest mange ganger.
Jeg har ikke så mange bøker jeg har lest flere ganger, ikke fordi de ikke er gode, men fordi noe av magien forsvinner for meg når jeg vet hva som skal skje. Når det er sagt har jeg lest Sagaen om Isfolket veldig mange ganger.
Sagaen om Isfolket glemte jeg. Den har jeg lest veldig mange ganger 🙂 Jeg har den ikke lenger selv, men låner dem av søsteren min. Bøkene på listen over eier jeg selv.
Jeg leser ofte bøker om igjen. Noe av årsaken er at jeg leser fort, så jeg sluker ofte en bok første gangen, for deretter å lese den på nytt senere og virekelig nyte den. Jane Eyre er en bok jeg har lest om igjen et ukjent antall ganger, og jeg synes den er like fin hver gang. Men listen min er veldig lang. Jeg leser om igjen fordi jeg alltid får en ny opplevelse når jeg leser boken på nytt. Dessuten er det hyggelig!
Ja, det er det 🙂 Jeg kan tenke meg at Jane Eyre må være fin å lese om igjen. Jeg leser også fort og sluker bøker. Og jeg blir like overrasket hver gang jeg leser en bok om igjen og finner en scene jeg ikke kan huske å ha lest før 🙂
Jeg leste tidligere bøker om og om igjen, og jeg har også pløyd gjennom Isfolket 4-5 ganger fra 1-47 🙂 Grunnen til at jeg har lest bøker om og om igjen var tidligere at jeg leste like kjapt som nå, men hadde ikke råd til nye bøker hele tiden. Langt var det også til biblioteket. De siste 10 årene har jeg ikke tatt opp en eneste gammel bok såvidt jeg kan huske. Det er altfor mye nytt som ligger på vent fra sambo’ens bokhaug til at jeg tar meg tid. Når jeg blir eldre, kanskje? 😉
Jeg har også altfor mange bøker jeg ikke har lest, for ikke å snakke om ønskelisten min! Men for meg blir det å lese, noen bøker, om igjen et varmt og godt møte med karakterer jeg kjenner fra før 🙂 Jeg gjør det nok kanskje mest når det stormer som mest rundt meg og jeg ikke er i form til å lese nye bøker. Vel, det er kjanskje ikke helt sant det heller. Jeg leste nettopp om igjen Det mørke tårn, og det var bare fordi jeg hadde lyst 🙂
Eg leser bøker om igjen, ofte skjer det når leselysten er dalende og ingenting frister.
Harry Potter har eg lest/høyrt fleire gonger eg og:-)
Ja, det er også en av grunnene mine. Harry Potter tror jeg kan leses uendelig mange ganger 🙂
For min del velger jeg å lese bøker omigjen pga jeg likte de godt,kanskje gikk det fort i svingene først gang jeg leste de,og jeg føler enda en lese omgang vil fullbyrde eller gjøre lese opplevelsen min komplett:)
Ja, jeg tror det er mye i det. Jeg har absolutt en annen opplevelse av boken andre gang, og som sagt så opplever jeg stadig å finne scener jeg ikke har fått med meg. Men jeg tror nok også mitt valg om å lese om igjen har en følelsesmessig side 🙂
Takk for et veldig interessant innlegg som fikk meg til å tenke rundt min egen lesing og hvorfor jeg stadig leser noen bøker om igjen! For min del leser jeg som oftest bøker på nytt de gangene jeg trenger en god leseropplevelse. Noen ganger er man i en stim med bøker som ikke innfrir forventningene. Da er det greit å velge noen sikre kort slik at man kommer ovenpå med leselysten igjen. Bøker jeg stadig kommer tilbake til er bl.a. Isabelle Allendes Åndenes hus, Nick Hornbys Gutter er gutter, Saabye Christensens Beatles, Niemis Populærmusikk fra Vittula (men bare utvalgte kapitler – og IKKE den med rottene!). Mine aller aller beste leseropplevelser leser jeg derimot svært sjelden igjen…
Det er rart det der med å lese om igjen. Det er ikke nødvendigvis bøkene som en synes er aller best en leser om igjen, men som du sier de som gir den beste leseropplevelsen.
Jeg har noen bøker jeg leser om og om igjen, fordi de griper meg så mye at ejg ikke klarer å slippe de! Tror det handler om at jeg lever meg så mye inn i bøkene, at ejg tror jeg er en del av historien, eller skulle i alle all virkelig, virkelig ønske det!!!
Jeg burde lest flere bøker om igjen, men det var den tiden …
Ønsker deg en glad dag!
Klem fra Pia
Ja, det er den tiden. Men noen ganger er jeg på et sted, enten følelsesmessig eller energimessig hvor jeg trenger et møte med gode venner. Og da tar jeg frem bøker med karakterer jeg virkelig liker!
Det er ikke så ofte jeg leser bøker flere ganger, rett og slett fordi det finnes så mange jeg ikke har lest. Men helt enig i #2 og 3 på listen din, den første har jeg ikke lest ennå, kun Hobbiten. Ellers har jeg lest Dinas bok to ganger, det er en fantastisk historie 🙂
Nei, det er som regel tiden som er problemet her og. men for ikke så lenge siden fikk jeg en dragning mot å lese Stephen Kings Det mørke tårn om igjen, Og jeg oppdaget s mange små ting jeg ikke fikk med meg første gang – det var rett og slett fantastisk å lese dem en gang til!
Jeg leste bøker omigjen oftere når jeg var yngre enn nå, men det er ofte de samme bøkene jeg går til nå hvos jeg skal lese en bok på nytt. Det er en trygghet i det å kjenne historien før man begynner på den.
Ja, og en reise tilbake til noe som var 🙂
Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon , Den trettende fortellingen av Diane Setterfield,Den glemte hagen og Tilbake til Riverton av Kate Morton er bøker jeg har lest mye om igjen i det siste 🙂
Å, ja! Den trettende fortellingen er nydelig. samme med Den glemte hagen og Tilbake til Riverton. Vindens skygge har jeg også lest, men ikke lest om igjen.
Herlig at flere har lest de bøkene 🙂
Jeg pleide å lese «Prins Faisals Ring» hver sommer før, og det er fremdeles favorittboka mi. Leser den enda, men det går litt lengre tid mellom hver gang nå 🙂
Det var en ukjent bok for meg. Men siden du leser den om igjen skal jeg ta en titt på den! Takk for tips!
Jeg har mange bøker som jeg leser om og om igjen. Den første var nok «Frendeløs» som jeg sikkert leste tyve ganger da jeg var 7-8 år gammel. Jeg gråt like mye hver gang! Det som får meg til å lese bøker flere ganger er stemningen og tonen i boka. Og det at personer og skikkelser framstår som virkelige (også når de er trollmenn…)
Ja, jeg hadde også bøker jeg leste om og om igjen som barn. Jeg tror Mio min Mio må være den jeg leste flest ganger, sammen med Den glemte hagen. Stemning og tone betyr enormt mye for en bok og jeg faller for det jeg og.
Pingback: Topp 10 bloggposter som gir det beste bildet av meg « Betraktninger