Jeg leser mye flere bøker enn jeg når å skrive om her på bloggen, så dette er et oppsamlingsinnlegg. Dette er del sju, med 5 flere bøker jeg ikke har rukket å skrive om.
Den norske ambassaden i Kampala mottar ei pakke som dokumenterer at Otto Kamperud er tatt som gissel av geriljaen i Uganda. Samtidig gjennomfører Oslopolitiet en aksjon mot narkotikamiljøet hvor de bl.a. pågriper en ung, ugandisk mann. Politietterforsker Elli Raghke fatter interesse for han og bakgrunnen hans, og spesielt interessant blir han når hun blir nødt til å forholde seg til kidnappingssaka i Uganda.
Under et narkotikaraid i Oslo pågriper politiet fem personer, blant annet en ung mann fra Uganda. Mens politietterforsker Elli Rathke avhører ham, legger hun merke til et særpreget arr på underarmen hans. På samme tid mottar den norske ambassaden i Kampala en pakke med et spesielt innhold som dokumenterer at Otto Kamperud er tatt som gissel av den nådeløse geriljaen han har forhandlet med i lang tid. Men ingen mottar noe krav om løsepenger. Elli fatter interesse for den unge uganderen og hans bakgrunn, ikke minst fordi han har gode kunnskaper om sitt eget hjemland. Og kidnappingen blir plutselig en sak hun må forholde seg til. Saken utvikler seg til å bli ekstremt utfordrende og kanskje den farligste i Ellis karriere. I jakten på sannheten må hun og kollega Jan Nereng håndtere både leiesoldater, lånehaier og drevne kriminelle. Dette er den andre boken av Eystein Hanssen med politietterforsker Elli Rathke i hovedrollen. Den første boken; De ingen savner fikk en storslagen mottakelse og ble nominert til bokhandlerprisen.
Vinterbyen av Arnaldur Indridason.
En mørkhudet gutt blir funnet død og fastfrosset i en blodpøl utenfor en blokk i Reykjavík. Erlendur og kollegene hans går i gang med etterforskningen, men møter atskillig motvilje i jakten på den som har etterlatt gutten i snøen for å dø. En dopdealende innvandrergjeng, en rasistisk lærer og en gammel sedelighetssak er blant sporene som dukker opp underveis.
Erlendurs nye sak begynner med at en gutt blir funnet myrdet ved et boligområde med høy tetthet av innvandrere og sosialklienter. Dødsårsaken er et knivstikk og gutten blødde ihjel. Guttens genser er revet opp, og det ser ut som om han har gjort motstand. Samtidig er Erlendur opptatt av at en kvinne er meldt savnet. Hun har forsvunnet fra hjemmet uten å legge igjen beskjed og bilen hennes står fortsatt i garasjen. Det gjør han litt ukonsentrert i begynnelsen av saken og han blander sammen litt spor. Etterforskningen er vanskelig, ikke minst fordi også guttens familie holder ting tilbake, så Erlendur er innom mange ulike løsninger før han tilslutt finner den riktige.
Politietterforskeren Sigurdur Óli går med på å hjelpe et vennepar som blir presset for penger. Da han oppsøker utpresserne, Sigurlina og Ebeneser, finner han Sigurlina død og han ser en mann som flykter fra åstedet. Selv har Sigurdur flyttet fra kona og faren hans er alvorlig sjuk. Dette er den første romanen hvor Sigurdur Óli er hovedperson, men den åttende fra politikammeret i Reykjavik.
Arnaldur Indridason lar i denne boken kolleger av krimhelten Erlendur Sveinsson vikariere som hovedpersoner. I Irrganganger var det Elinborg vi ble bedre kjent med, I Anger er det Sigurdur Oli som står sentralt. I begynnelsen av boken får Sigurdur Oli en telefon fra en venn med spørsmål om hjelp. Vennen har et vennepar som er utsatt for pengeutpressing etter å ha deltatt i partnerbytte. Sigurdur Oli går med på å kontakte Sigurlina og Ebeneser, paret som står bak utpressingen. Da han kommer hjem til dem finner han Sigurlina død og en mann med balltre flykter fra åstedet. Men dette blir bare en av flere utfordringer for Sigurdur Oli. Han har flyttet fra kona, Bergtora. Hans far er alvorlig syk. Og i tillegg oppsøkes han av en sliten og stakkarslig alkoholiker som har opplysninger om pedofile overgrep. Indridason skifter mellom de ulike handlingstrådene med sedvanlig letthet og skaper en krim som er mer actionfylt enn tidligere. Vi får god innsikt i enkelte islendingers tendens til å leve over evne med altfor høye lån og dekadent livsstil, og hvordan himmel kan snus til helvete. Skulle ikke Erlendur komme tilbake fra ferie er Sigurdur Oli en sterk kandidat til rollen som ny hovedperson.
3096 dager av Natascha Kampusch.
Natascha Kampusch ble kidnappet 2. mars 1998 og holdt fanget i et kjellerhull i 3096 dager. Her forteller hun sin historie.
«Nå føler jeg meg sterk nok til å fortelle hele historien om kidnappingen». Natascha Kampusch
Natascha Kampusch opplevde det verste som kan ramme et barn: Den 2. mars 1998 ble hun bortført på vei til skolen, ti år gammel. Gjerningsmannen, ingeniøren Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i et kjellerhull – i 3096 dager. Den 23. august 2006 klarte hun å flykte ved egen hjelp. Priklopil tok sitt eget liv samme dag. Her snakker Natascha Kampusch for første gang åpent ut om kidnappingen, tiden i fangenskap, sitt forhold til kidnapperen og om hvordan hun klarte å unnslippe helvetet. Dette er historien til en kriger, som holdt ut det ufattelige og som aldri lot seg knekke.
En slags fred av Camilla Grebe og Åsa Träff.
Siri er psykolog og psykoterapeut. Hun har vært enke i ett år, og føler seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset ved sjøen. En dag blir en av pasientene hennes funnet død, og politiet finner et avskjedsbrev der kvinnen takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er. Siris verden raser sammen. Hun spør seg selv om hun virkelig er så dårlig til å ta hånd om pasientene, eller om det finnes en annen forklaring. Hun begynner å få en ubehagelig følelse av at noen følger etter henne og vil henne vondt.
Dette er den første boken i en serie om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. Siri føler at noen er ute etter henne men vet ikke hvem det er som vil henne vondt. Til psykologkontoret hennes på Södermalm kommer alle slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og mørkeste hemmeligheter. Men Siri bærer også på en smerte: Hun har vært enke i ett år. Etter at mannen hennes druknet, føler hun seg stadig mer ensom og redd i det vesle huset i skjærgården utenfor Stockholm, der hun sover med lyset på. Huset skulle bli drømmehjemmet deres, men ligger ensomt til, én kilometer fra nærmeste nabo. En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, død i sjøen ved brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den døde takker Siri for at hun fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er. Siris verden raser sammen. Er hun virkelig så dårlig til å ta hånd om pasientene sine? Eller finnes det en annen forklaring? Hun begynner å få en ubehagelig, smygende følelse av at noen følger etter henne. At det finnes noen der ute i mørket som vokter på henne og vil henne vondt. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom, den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere.
Tonje said:
Høres ut som om det var noen bøker her jeg kunne tenkt meg og lest. Dessverre har det blitt altfor lite lesing på meg for tida.
Diktet i innlegget under rørte meg! Likte det. Har samme tanker om graven som diktet uttrykker. Jeg har alltid følt at det ikke er der, på graven, jeg skal henvende meg når jeg «snakker» med farmor. Hun er ikke der. Hun er et annet godt sted og jeg er sikker på at vi møtes igjen en dag. Håper det går bra med deg. Den første tiden i sorgen er den tyngste, det blir lettere. Klart du ikke må stresse med slike ubetydelige ting som julekort mm akkurat nå. Menneskene rundt deg vil forstå om du ikke orker. Det er naturlig. Ta en dag om gangen.
Klem til deg
astridterese said:
Så bra det var bøker du kunne tenkt deg.
Resten av det du skriver er helt sant, det er sånn det er!
Takk, Tonje – Klem
Rufsetufsa said:
Leste Kampusch boka tidligere i år og ble mektig imponert av jenta som holdt ut så lenge med den sykingen. En bok som gir et godt innblikk i det å være fanget. Det er ikke bare å rømme som mange andre tror.
Ps. Du er en effektiv leser og skulle ønske jeg var like effektiv som deg 🙂
astridterese said:
Jeg ble imponert over Kampusch boken. Det var sterk lesing!
Jeg har ikke alltid lest så mye som jeg gjør i dag. Mannen min synes jeg leser for mye, så det er noe med det og! 🙂
Pingback: Topp 10 påskekrim « Betraktninger
Pingback: Topp 10 påskekrim | Betraktninger