Tags
1001 bøker, den lange søvnen, Humphrey Bogart, krim lest i 2011, lesesirkel, Philip Marlowe, Raymond Chandler
Dette er den andre boken i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.
Den lange søvnen, skrevet i 1939, var Raymond Chandlers første roman. Boken er også grunnlaget for en av de store klassikerne innen film noir, The Big Sleep, med Humphrey Bogart i rollen som Philip Marlowe. Raymond Chandler regnes som en av det 20. århundrets mest betydelige kriminalforfattere og denne romanen som den beste av de 7 krimromanene han skrev. Han var en av foregangsmennene innenfor hardkokt krim. Historien er kjent for å være kompleks, med mange karakterer som lurer hverandre, og med mange hemmeligheter som bli avdekket gjennom hele fortellingen. Tittelen er en eufemisme for døden, den refererer til noen tanker Phillip Marlowe gjør seg mot slutten av boken.
Det var bare snakk om småpenger, i alle fall for en som var så rik som general Sternwood. Men de to døtrene hadde skaffet ham nok problemer opp gjennom årene. Dessuten var det ikke første gang han ble presset for penger på grunn av Carmen. Carmen var generalens yngste; vakker og vill, og langt fra så uskyldig som hun later til. Den eldste, Vivian, er ivrig ved ruletten og har allerede vært gjennom tre ekteskap. Sist gang med brennevinsmugleren Rusty Regan – til han en dag forsvant, uten å si fra på forhånd. Philip Marlowe får beskjed om å hjelpe Carmen. Men han aner at det er Sternwood egentlig vil, er at han skal finne Rusty.
Chandler skrev en type krim som var dypere og med mer substans enn det som var vanlig på 30-tallet og han ga også karakterene sine mer fylde. Hovedpersonen i Den lange søvnen er privatdetektiv Philip Marlowe. Bildet av ham tar form i begynnelsen av boken da han forteller om seg selv i et intervju med general Sternwood. Han er trettitre, ugift, med collegeutdannelse og jobbet som etterforsker for politiet inntil han fikk sparken (for å være for stor i kjeften). Etter hvert lærer vi at han er en hardtarbeidende detektiv, en hardkokt og tøff type som også er en mann med plikt og ære, en mann som oppfører seg rettferdig og med integritet og som er virkelig god til det han gjør. Han er en av de fineste krimroman-detektiver fordi han er en mann av kjøtt og blod med alle sine feil, og ingen superhelt. Marlowe kjederøyker, han drikker mye, han er en kyniker med en skjev sans for humor men han er også en hyggelig person.
Denne historien er en labyrint av spor og sidespor med ulike personer som lurer hverandre og prøver å tjene på det de vet. Den begynner med at Marlowe blir leid av general Sternwood. Generalen har blitt forsøkt presset til å betale sin datter Carmens spillegjeld av en Arthur Geiger og han ønsker at Marlowe skal løse dette problemet for han. Samtidig oppfatter Marlowe at generalen også ønsker at han skal prøve å finne generalens svigersønn, Rusty Regan.
(NB! Stor *spoiler alert*) Romanen er bygd på fire Black Mask (tegneserie) historier, der Chandler har skrevet svært detaljerte broer mellom historiene. Romanens tema stiger fra hva Dennis Porter har kalt » the ironic form of an unnecessary journey.» Marlowe leter etter en mann alle sier han ligner, og søket fører ham gjennom Rusty Regan liv. Til slutt lærer han at han fanget den skyldige i begynnelsen, da Carmen besvimte i armene hans. Alle fire av de kvinnelige karakterene overlever, men av de fem mennene som er involvert med dem, gjenstår bare Marlowe. I slutten av boken funderer han over «The Big Sleep” som hans medkarakterer har gått til. På en måte er dette en form for «anti-romantikk”.
Jeg likte virkelig denne romanen, selv om jeg leste den med bildene fra filmen i hodet (de stemmer ikke alltid overens). Marlowe er akkurat en slik detektivhelt jeg foretrekker og plottet tilstrekkelig avansert til at man ikke ser hvem som er morderen før mot slutten. Jeg kunne godt tenke meg å ta en titt på de andre 6 krimromanene til Raymond Chandler.
siljeblomst said:
En veldig grundig og god anmeldelse. Jeg likte ikke denne romanen, synes den ble både kjedelig og monoton, men det er spennende å se hvordan vi opplever den samme romanen så forskjellig 🙂
astridterese said:
Tusen takk! Ja det er rart når vi har så forskjellige meninger om samme bok. Samtidig som det egentlig er fantastisk. Jeg er veldig glad for forskjellene vi finner oss mennesker imellom, det ville vært fryktelig kjedelig uten! 🙂
Elida said:
Så langt er du den første som likte den:-) Eg fant boka i bokhylla til lillesøstra mi nylig, så kanskje eg prøver ei gong til;-)
astridterese said:
Jeg anbefaler filmen hvis du kan få tak i den. Men jeg tror også det er veldig anderledes å lese den på engelsk. Dessverre er det sånn at ikke alle oversettere er like gode.
Karin said:
Jeg skal se filmen! Jeg tenkte underveis at den nok passet bra som film og det virker som mange liker filmen.
jeg var ikke klar over det med tegneserien. Når jeg leser omtalen din innser at det egentlig er mange ting jeg ikke har fått med meg… Uansett, lest og ferdig med den!
astridterese said:
Ikke bare var det en god film, den var med Humphrey Bogart og Lauren Bacall. Mulig jeg er gammeldags, men vi har ikke filmskuespillere som dem lenger 🙂
Lines bibliotek said:
Glimrende anmeldelse! Og svært interessant det du sier om plottet i boken. Jeg likte også boken godt, så du er ikke den eneste:-) Om jeg ikke ender opp med å lese alle Chandlers bøker, kommer jeg helt klart til å lese Den lange søvnen.
Lines bibliotek said:
…Det lange farvel, mente jeg selvfølgelig. Titlene er helt håpløse å holde fra hverandre;-)
astridterese said:
Så flott at jeg ikke er alene! Ja, jeg tror også jeg vil lese Det lange farvel og Farvel min elskede.
Ingalill said:
Liker godt at du har fått med bakgrunn og utvikling for krimgenren, samt Marlowes bakgrunn. Kjente ikke til de 4 historiene og oppbygningen så det var spennende lesning.
Jeg likte den også!
astridterese said:
Så bra! og takk 🙂
ziarah said:
Artig med de ulike meningene om denne boka. Veldig splittet, ser jeg. Jeg likte den også veldig godt, men er kanskje litt prega av å ha hatt den på pensum og dermed vært nødt til å jobbe med teksten en del.
astridterese said:
Jeg kan tenke meg at dette er en bok som det ville være godt å vite mer om, eller ha jobbet mer med. Den har et komplisert plot og det er ikke nødvendigvis så lett å vite hvem som drepte hvem.
ziarah said:
Ja, The Big Sleep er veldig langt fra en enkel «whodunit»-krim, og Chandler selv mente vel også akkurat hvem-drepte-hvem var irrelevant. Han ble visst ringt opp da de skulle lage filmen og var usikre på hvem som egentlig tok livet av han de fant i bilen i innsjøen og svarte at han ikke husket det og at det ikke var viktig (usikker på de nøyaktige detaljene her, det ble fortalt på ei forelesning).
I og med at boka er satt sammen av fire ulike historier og i tillegg er en debutroman, er det ikke rart at det er noen «barnesykdommer» i Chandlers skriving. Personlig syns jeg det var et enormt sprang i kvalitet mellom denne og Farewell My Lovely.
astridterese said:
Jeg har tatt med meg hjem Farvel min elskede og skal lese den nå i ferien. Jeg er glad du sier at det er en god bok!
ziarah said:
Håper du liker den – Jeg husker den som en bedre leseopplevelse enn The Big Sleep, men folk er jo forskjellige (som de ulike bokomtalene helt klart har vist i dette tilfellet…) 🙂
astridterese said:
Foreløpig synes jeg den er veldig bra. Jeg leser fremdeles med Humphry Bogarts ansikt på Marlowe, men han kunne jo sett verre ut 🙂
Pingback: Lesesirkel 1001 bøker: The Big Sleep av Raymond Chandler « ziarah sier:
Pingback: Topp 10 bøker jeg har lest på grunn av en annen bloggers anbefaling « Betraktninger
Pingback: Topp 10 bøker jeg har lest på grunn av en annen bloggers anbefaling | Betraktninger