Dette er den første boken i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.

Elskeren er en kjærlighetshistorie om en ung fransk skolepike på 15 1/2 som på fergen over Mekongfloden i Indokina møter en ung, stenrik kineser. Han forelsker seg i henne, og hun blir uten videre hans elskerinne. Forholdet vekker skandale i kolonien, hvor den unge piken nærmest blir betraktet som en prostituert og utstøtt av det gode selskap. Elskerens far vil heller se sønnen død enn gift med den hvite horen.

Romanen er skrevet av den franske forfatteren Marguerite Duras og ble gitt ut første gang i Paris i 1984. På norsk kom Elskeren første gang i 1985. Den ble en av de mest leste og diskuterte bøkene i Frankrike det året og fikk med Goncourt-prisen, Frankrikes høyeste litterære utmerkelse i 1984. Romanen blir sett på som en selvbiografi, fordi den inneholder elementer fra Duras’ eget liv. For eksempel oppveksten i kolonien i Indokina. Den navnløse jeg-fortelleren sin historie avviker en del fra forfatterensi. Historien er ikke kronologisk fortalt; hovedpersonens minner om fortida gjør at historien hopper fram og tilbake i tid. Det blir opp til leseren å rekonstruere en sammenhengende historie.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive denne boken, den er på en måte usynlig og uten de store opplevelsene. Jeg ble ikke betatt av historien og synes det var vanskelig når historien hoppet frem og tilbake i samme avsnitt og uten at en helt var sikker på hvilken tid en leste om. Jeg ente opp med å mer skumlese boken fordi jeg ble lei av å til stadighet å gå tilbake for å se hvilken tid forfatteren befant seg i.

Jeg ble ikke særlig interessert i selve historien heller. Jeg-fortelleren har et forhold til en ung kineser. Hun er selv 15 år og jeg trodde kineseren skulle være eldre, men han blir beskrevet som student, så han kan ikke være så veldig gammel. Disse to har et fysisk forhold som blir fordømt av omgivelsene. At et fysisk forhold mellom disse to er ille og oppsiktsvekkende i den tiden boken er fra forstår jeg, men boken ble gitt ut i 1985 og da var det ikke lenger det en stor ting. Jeg blir ikke engasjert av jeg-fortellerens fattige liv sammen med moren og to brødre eller av kineserens forhold til sin far. Forholdet dem to imellom er heller ikke noe spesielt, eller blir ikke beskrevet som noe jeg klarer engasjere meg i. Ikke en bok for meg, med andre ord.

De andre, i lesesirkelen, som har skrevet om denne boken er:

• Lines bibliotek
• En verden full av bøker
• Askeladden
• My first, my last, my everything
• Ziarah