Tags
bøker, favorittbøker, guernsey, guernsey forening for litteratur og potetskrellpai, Mary Ann Shaffer, romaner, the guernsey literary and potato peel pie society
Jeg må skrive om en bok jeg såvidt har nevnt før, her og her. Jeg anbefalte den og lånte den ut til en låner i dag, og jeg tenkte dette er en bok som må anbefales selv om den ikke er ny. Boken jeg tenker på er Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer.
Januar, 1946. Forfatteren Juliet Ashton jobber med sin nye roman. Ut av det blå får hun et brev fra Dawsey Adams fra Guernsey, som har funnet Juliets navn i en brukt bok. På grunn av deres felles interesse for Charles Lamb begynner de å brevveksle. Når Dawsey sier at han er et medlem av Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai blir Juliet nysgjerrig og ikke lenge etter hører hun fra de andre medlemmene. Brevvekslingen fortsetter frem og tilbake, og Juliet får høre om Guernsey under den tyske okkupasjon. Juliet oppdager at foreningen er like merkelig som navnet tilsier: Isola, som selger grønnsaker; Eben, en fisker med interesse for Shakespeare; Will Thisbee, skaperen av den berømte potetskrellpaien; og Dawsey , en bonde. Men mest gripende er minnene om Elizabeth, grunnleggeren av foreningen som ble forelsket i en tysk offiser. Hun gjemte en sulten fange og ble sendt til en konsentrasjonsleir. Øyeboerne sliter med minnene fra annen verdenskrig og Juliet bestemmer seg for å besøke Guernsey for å møte sine nye venner.
Dette er en nydelig og koselig bok. En stille roman hvor spenningen ligger i forholdet mellom mennesker og ikke minst i beskrivelsen av et tyskokkupert Guernsey. Jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før og jeg koste meg sammen med menneskene i litteratursirkelen. Uten å røpe for mye kan jeg si at boken slutter akkurat slik du håper den skal!
Mary Ann Shaffer (1934-2008) ble født i Martinsburg, West Virginia, USA. Hun har hatt en lang karriere innen forlagsbransjen, som bibliotekar og bokhandler. Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai er hennes debutroman, og ble dessverre den eneste boken hun rakk å fullføre. Mary Ann Shaffer døde av kreft i februar 2008, og fikk dermed ikke gleden av å se romanen sin utgitt.
Jeg har noen favoritt sitater i denne boken:
- Lesing av gode bøker tar fra deg gleden av å lese dårlige bøker.
- Du kjenner ikke Miss Addison, og det skal du være glad for – hun egner seg ikke til daglig bruk.
- Det er nettopp det jeg liker ved å lese; en bitteliten ting vekker interessen din i én bok, og denne bittelille tingen leder deg over i en annen bok, som så leder deg videre til en tredje bok. Det er en geometrisk utvikling – uten avslutning og uten annen hensikt enn den rene fornøyelse.
Kjellaug said:
Denne boka har eg lese, ja, anbefalt av deg! Nydelig bok! Kan anbefales!
Klem mor.
astridterese said:
Ja, jeg anbefaler den til alle jeg kan tenke meg liker å lese en ren kosebok innimellom 🙂
Anette said:
Hei på deg! Så moro at du vil være med på Topp 5 listeprosjektet mitt 🙂 Men kan du sjekke om du har skrevet rett mailadresse, for jeg har ikke mottatt noen mail enda! Klem fra Anette (som gleder seg veldig til å lese listen din 🙂
astridterese said:
Nå håper jeg at du har fått mailen. Jeg hadde fått med meg et tegn ekstra på det første forsøket 🙂 Jeg syntes det var en kjempeide du hadde og vil gjerne være med 🙂
Synne said:
Astrid Terese: du må gjerne lese boka (http://synne77.blogspot.com/2011/03/feit.html#comments), den er både morsom og seriøs på en gang. Fjellanger har også en blogg, med adressa http://mannsfett.blogspot.com/
astridterese said:
Jeg har en svær haug med bøker jeg skal lese akkurat nå så det må nok bli om en liten stund 🙂 Men jeg skal lese den. Jeg anbefalte den til mannen min siden han både slanker seg og har blogg – tenkte det kunne være en gjenkjennelig historie for han!
Ingalill said:
Enig med Kjellaug, skikkelig kosebok!
(selv om slutten var litt forutsigbar).
astridterese said:
Slutten var virkelig forutsigbar. Samtidig som jeg underveis tenkte at det MÅ slutte slik jeg trodde den skulle slutte. Noen bøker er jo også triste, ofte fordi de ikke slutter slik man håper! Uten den slutten hadde ikke boken vært den koseboken den er 🙂
Jeg leser Rosene av Leila Meacham akkurat nå, også en kosebok – dvs hvis slutten blir slik jeg håper den skal 🙂
Pingback: Leserne i Broken Wheel anbefaler av Katarina Bivald | Betraktninger