Jeg har akkurat lest ferdig Jon Bings serie om stjerneskipet Alexandra. Bøkene var en del av det jeg leste da jeg var yngre og det var morsomt å lese dem om igjen. Det gjorde også at jeg forstod hvorfor jeg husket disse bøkene med glede. Historien er morsom og underholdene og gir en lyst til å lese mer.

De fire bøkene som utgjør historien om stjerneskipet Alexandria er frittstående, avsluttede historier. Hver bok forteller om en hendelse under bibliotekskipets reise på solvind mellom befolkede solsystemer. De forteller om stoppesteder langs Alexandrias rute. Det passerer inntil et halvt århundre i reisetid mellom Alexandrias anløp, men fordi hovedpersonene ligger nedfrosne i dvale under reisen er deres opplevelse at det bare går en natt mellom hver gang de er våkne. Skipet er befolket med bibliotekarer som samler og deler kunnskap. I den første boken drar de til Azur hvor de møter Benji. Han er foreldreløs og bor på en planet hvor bøker er forbudt. Det viser seg at faren hans har eid noen bøker og det blir Benji som tar vare på dem. Da stjerneskipet drar videre er Benji blitt med videre som bibliotekar. På Zalt møter Beji og bibliotekarene Pinoccio, som også velger å bli bibliotekar. Og på Mizt er det Skare av Gnist som velger livet på stjerneskipet. På Tanz er det ingen befolkning, men allikevel mye spennende.

På hver planet blir bibliotekarene utfordret til å finne løsninger på ulike problem. Det kan være mangel på vann eller kontroll over andre som trenger å bli brutt. Bibliotekarene er tålmodige og nysgjerrige og leter lenge og grundig etter svar.

Det var stjerneskip som Alexandria som holdt menneskene på de forskjellige planetene i kontakt med hverandre. Det var skipene som bragte nyheter med seg fra en ende av Melkeveien til den andre. Og det var nettopp det stjerneskipene var lastet med. Nyheter. Opplysninger. Filmer. Teaterstykker. Romaner. Vitenskaplige arbeider. Malerier. Musikk. Det å få besøk av et stjerneskip, var som å få besøk av et dusin planeter samtidig. Et dusin forskjellige verdener av litteratur, vitenskap, musikk og kunst. Stjerneskipene var lastet med opplysninger. Med viten. Med kunnskaper. Og denne lasten var uendelig mye mer verd enn en last av gull, kostbare smykker eller sjeldne drikker.

Innenfor rammene av denne historien fortelles det at det kan gå tusener år mellom hver gang en kolonialisert planet får besøk av et stjerneskip. I mellomtiden vil kulturelle og teknologiske avvik mellom moderplaneten og kolonien oppstå. Kunnskapen om bibliotekskipene kan være glemt, eller huskes bare som myter. Ikke sjelden utløser et bibliotekskips ankomst konflikter. Bøkenes gjennomgående tema er at kunnskap kan misbrukes, men at med kunnskap og rolig analyse kan problemer også løses. «Tid har vi bibliotekarer nok av» er et uttrykk som går igjen.

Azur, Zalt, Mizt og Tanz er ungdomsbøker, men der likevel vel verd å lese som voksen. Noen ganger er det bare deilig å drømme seg bort og være bibliotekar på et stjerneskip for en stund.